Denne gjennomgangen bærer preg av at den er skrevet mens den historiske prosessen som behandles fremdeles pågår. En av historievitenskapens viktigste fordeler er at man kan tolke fortidige hendelser i etterpåklokskapens klare lys. Siden vi ikke kan benytte oss av en fasit i dette tilfellet, har jeg snarere forsøkt å sette den løpende utviklingen i en russisk historisk ramme.
Hvordan kan man, på bakgrunn av både tsaristisk tradisjon og sovjetisk historie, forstå utviklingen i dagens Russland? Som det framgår, er min konklusjon at russisk historie ikke gir noen dekning for å anta at landets utenrikspolitikk, og dermed også forholdet til Norge, vil utvikle seg langs de linjene som ble etablert på 1990-tallet. Det oppleves simpelthen naturstridig at lilleputten Norge fortsatt skal kunne forholde seg til et stadig sterkere Russland som en likemann.
Langt mer sannsynlig er det at Russland i sterkere grad vil legge premissene for utviklingen i nord, og basere sin politikk i egne sikkerhetsmessige og økonomiske interesser. Etterhvert som Russland styrkes ytterligere, vil dette vil kreve en omstilling i norsk Russlands-politikk.
Vil du vite mer?
Geir Hønneland og Anne-Kristin Jørgensen, Vårt bilde av russerne – 25 debattinnlegg om samarbeidet i nord, Høyskoleforlaget 2002
Geir Hønneland, Barentsbrytninger – Norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen, Høyskoleforlaget 2005
Lars Rowe og Geir Hønneland, Russlandsbilder – Nye debattinnlegg om naboskap i nordområdene, Fagbokforlaget 2007