Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Norge og Russland 1991–2008

Russland i Norge og Norge i Russland

For Norge er Russland en stor og viktig nabo. Landet har, til tross for tilbakeslag, alltid vært en maktfaktor på den internasjonale arena, og den politiske utviklingen i Russland kan ha store konsekvenser for norske interesser.

Særlig innenfor fiskeriene har Russland en særegen plass i den norske politiske bevissthet, både som forvaltningspartner, konkurrent og marked for norske fiskeriprodukter.

De store olje- og gassressursene som finnes på russisk side er interessante for den norske petroleumsindustrien, og Russland framstår også her både som en potensiell konkurrent og samarbeidspartner.

Også de miljømessige utfordringene i kjølvannet av sovjetisk industribygging bidrar til at utviklingen på russisk side er viktig for Norge. Et eksempel på dette er nikkelverket i grensebyen Nikel, som har blitt beskrevet som ’Norges største miljøproblem’, selv om det altså befinner seg på russisk side av grensen. 

Det er derfor ingen overdrivelse å si at Russland har ruvet i norsk utenrikspolitikk de siste 15-20 årene. Ulike begreper har blitt brukt av skiftende norske regjeringer i forbindelse med nabolandet. Man har snakket om ’Russlandspolitikk’, ’Nærområdepolitikk’, politikken i ’De nære nordområder’, og uttrykket ’Barentsregionen’ ser i den senere tid ut til å blitt skiftet ut med ’Nordområdene’.

Alle disse betegnelsene favner om noe mer enn bare Norges forhold til Russland, men det er likevel slik at Russland er den viktigste enkeltfaktoren innenfor dette politikkfeltet. Norsk politikk overfor Russland er sterkt konsentrert om de nordvestlige fylkene Murmansk, Arkhangelsk og tildels republikken Karelen. Hoveddelen av norsk Russlands-politikk kan derfor best beskrives som en ’Nordvest-Russlandspolitikk’.

Man kan ikke snakke om en tilsvarende russisk oppmerksomhet overfor Norge, eller overfor nordlige områder. Som et lite land har Norge liten eller ingen påvirkningskraft overfor Moskva, og figurerer derfor heller ikke høyt på den russiske politiske dagsordenen.

Begrepet ’Nordområdene’ er, i den grad det eksisterer i den russiske politiske konteksten, noe annet enn det man er vant til å legge i betegnelsen i Norge. De nordlige områdene i Russland omfatter hele den nordlige kysten samt store deler av de sibirske innlandsområdene.

Det har historisk ikke vært lagt spesiell vekt på Nordvest-Russland, selv om de nordlige områder inntil nylig har hatt en spesiell posisjon. Fram til 2000 eksisterte Statskomiteen for nordlige områder (GoskomSever), en sovjetisk etterlevning som administrerte de særlige privilegiene som ble gitt befolkningen i nord. Siden nedleggelsen av komiteen har nordlige områder som sådan ikke hatt noen særstilling i russisk politikk.