Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Barentshavet

Denne artikkelen er skrevet før spørsmålet om delelinja i Barentshavet ble avklart. Oppdatert artikkel kommer snart.

Barentshavet dekker et område fra det dype Norskehavet i vest, med dyp over 2500 meter, til kysten av Novaja Semlja i øst, og i sør fra kysten av Norge og Russland til ca. 80ºN. Dette dekker et areale på om lag 1 300 000 kvadratkilometer.

Barentshavet er et grunnhav med et gjennomsnittsdyp på 230 meter, men flere steder er det dype renner som ofte karakteriseres av horisontal bløtbunn pga. sediment som akkumuleres. Mange banker og flak har derimot relativt liten sedimentering pga. sterk strøm.

Nordgående havstrømmer transporterer atlantisk vann øst- og nordover, mens sørgående havstrømmer transporterer arktisk vann sørover. Tilførselen av atlantisk vann er med på å gjøre deler av området spesielt sammenlignet med andre arktiske områder på tilsvarende breddegrad. Det bidrar også til at disse delene av området er relativt lett tilgjengelig i store deler av/hele året.

Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, og det er få andre havområder som kan fremvise en tilsvarende rikdom når det gjelder hekkende sjøfugl. Minst 20 millioner sjøfugl har tilhold i Barentshavet sommerstid. Disse fordeler seg på 40 ulike arter og 1600 hekkekolonier. Barentshavet er et rikt hav, både når det fiskeriressurser og petroleumsressurser. Heldigvis finnes det internasjonale avtaler som regulerer aktiviteten til både stater og andre aktører.

Delelinjen mellom Norge og Russland er enda ikke avklart. De uavklarte spørsmålene i Barentshavet dreier seg framfor alt om sokkelen, havbunnen. Det prinsipielle norske standpunktet er at der hvor avstanden er for liten til at to tilgrensende kyststater kan etablere 200-milssoner fullt ut, skal midtlinjen følges. Det russiske synet er derimot at grensen skal trekkes etter sektorprinsippet.

Norsk sokkel strekker seg enkelte steder ut over 200 mil, og for Norges del er dette tilfelle ved Vøringsplatået og nord for Svalbard, samt ved at Norge gjør krav på sokkelområdet fram til midtlinjen mot Russland i Barentshavet.

Også når det gjelder avgrensningen mellom sonene i Barentshavet har Norge og Russland ulikt syn, dvs. at de følger samme prinsipielle synet som i spørsmålet om sokkelen. De omstridte soneområdene er imidlertid mindre, fordi kravene her ikke kan gjøres gjeldende ut over 200 mil fra hovedland og øyer.