Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Mennesker, samfunn, polarliv

Pioner ærekrenket i roman

I 1939 var den unge geologistudenten Brit Hofseth med på en ekspedisjon til Grønland. To år senere publiserte en av reisekameratene en roman hvor botanikeren Norunn benytter anledningen til å i tur og orden forføre mennene på en lignende reise. Fortsatt blandes fiksjon og virkelighet i minnet om Brit Hofseth. Av Heidi Elisabeth Sandnes.

Les mer

Etablering av Spitsbergen Radio i 1911

Bakgrunnen for å anlegge en radiotelegrafstasjon på Spitsbergen var det amerikanske gruveselskapet Arctic Coal Company, som drev utvinning av kull i Longyear City. De ønsket konsesjon for å bygge en radiotelegrafstasjon i Norge som skulle kommunisere med anlegget deres på Spitsbergen. Av Oddvar Ulvang.

Les mer

Hunden Balto

Balto var en av to sledehunder som ble hedret for sin innsats i det såkalte serumløpet i 1925. De var lederhunder i to av de hundespannene som fraktet medisin (serum) til difterirammede Nome i Alaska, noe som hindret et stort epidemiutbrudd. Av Helle Goldman.

Les mer

Norske pionerer i Alaska

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet reiste mange nordmenn, samer og kvener til Alaska for å søke lykken der. Noen var eventyrlystne, mens andre forlot trange kår i håp om å få et bedre liv. Disse pionerene skulle få stor betydning for Alaskas historie.

Les mer

Hunden Togo

Togo var en av to lederhunder som ble hedret for sin innsats i det såkalte serumløpet i 1925. Den var lederhunder i ett av de hundespannene som fraktet medisin (serum) til difterirammede Nome i Alaska, noe som hindret et stort epidemiutbrudd. Av Helle Goldman.

Les mer

Urfolksklede i polarstrøk

Norske polarheltar var ikkje større heltar enn at dei hadde mykje å lære av dei som verkelig kjente polarområda. Nansen skaffa seg samiske peskar, kommagar og sennegras til den første ferda med Fram, og han brukte også inuitiske skinnklede. Av Åsa Elstad.

Les mer

Det sosiale geni fra Finnmark

Polarvinteren sto mørk som en vegg rundt skuta. Lugarene var mørke og fulle av kondens. Depresjonene bredde seg, ett av mannskapene har skutt seg. Men det fantes et lyspunkt. En trillrund og blid finnmarking holdt til i byssa. Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Ildsjelen som ville slå svenskene

Karl Pettersen satte ishavsskippere i gang med observasjoner lenge før Norge var en polarnasjon. Dessuten oppdaget han en helt ny bergart i Balsfjord. Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Ishavskipperens sensasjonelle funn

På en av sine mange ferder til Novaja Semlja fant skipper Elling Carlsen vinterleiren til Willem Barents som omkom i 1597. Carlsen og hans menn gravde ut godt bevarte kister og bøker som fortalte om dramaet. Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Jakten på det egentlige livet

Henry Rudi er den store ishavslegenden. Han overvintret 27 ganger, var med på å fangste 713 isbjørn og fortalte enda flere gode historier over utallige glass på Ølhallen i Tromsø. Men kan vi skjønne hvorfor han valgte mørketid, total isolasjon og snøstormer vinter etter vinter? Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Populære arbeiderkvinner

Det var langt mellom kvinnene på Svalbard. I gruvesamfunnene dominerte mennene stort. Det hadde aldri kommet så mange norske arbeiderkvinner inn på en gang som sommeren 1929. Av Bjørg Evjen.

Les mer

Som en romanfigur av Jack London

Først omkom han nesten i storm utenfor Finnmarkskysten. Deretter fant han gull som han måtte forsvare med våpen i hånd. Så berget han en hel by i Alaska ved å frakte medisin 530 kilometer i snøstorm med hundespann. Historien om Skibotns store sønn Leonhard Seppala er som hentet fra en roman av Jack London. Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Sørpolfareren som fikk sparken

Helmer Hanssen fulgte lojalt alle ordrer fra Amundsen og sto nærmest sjefen i det historiske øyeblikk ved teltet på Sørpolen. Men etter åtte års nært samarbeid fikk han sparken og ble tvunget vekk. Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Tobarnsmora som ble fangstmann

Wanny Woldstad. Hva gjorde egentlig en kvinnelig drosjesjåfør i isødet på Svalbard? Av Asbjørn Jaklin.

Les mer

Ishavsskipper Johan Hagerup og hans første overvintringstur til Spitsbergen

Midt på 1890-tallet ble gullalderen i norsk overvintringsfangst på Svalbard innledet, for å så vare i et halvt hundre år. Martin Hoff Ekroll fra Skrova i Lofoten var en av de som slo an tonen. Han lå i Storfjorden vinteren 1894–95 med ti mann, og gjorde brukbar fangst. I Tromsø satt ishavsskipper Johan Hagerup og fulgte utviklingen nøye. Dette ville han være med på! Av Tore Sørensen.

Les mer

Britisk «spion» på Svalbard

Da Helge Ingstad (bildet) var konstituert som sysselmann på Svalbard sommeren 1947, fikk han et uventet problem å hanskes med. Problemet het Ian Hamilton Black, kommandørkaptein og britisk militærattaché i Oslo. Ingstad var livredd for at den brysomme briten skulle få stelt i stand spetakkel i forholdet mellom nordmenn og russere på Svalbard. Av Tore Sørensen.

Les mer

Matstreiker og Kvinnebåten i 1929

Arbeiderkvinnenes ankomst i mannssamfunnet Longyearbyen i juli 1929 har en spesiell bakgrunnshistorie. Ingeniør Sigurd Westby skrev dagbok fra denne tiden i Longyearbyen. Hans framstilling dag for dag kan fortelle oss om opptakten til episoden på kaia. Av Bjørg Evjen.

Les mer

Hvem var hvor? - En reise på Spitsbergen vinteren 1917–18

Vinteren 1917–18. Første verdenskrig går mot slutten. På Spitsbergen ligger den tradisjonsrike norske overvintringsfangsten nede. Men nordmenn er i ferd med å klore seg fast på øygruppen på annet vis. Hvem er på Spitsbergen denne vinteren? Hvor er de? Hva gjør de? Dette skal vi få svar på ved å foreta en reise – og forhåpentligvis lete opp dem alle. Av Tore Sørensen.

Les mer

Fangstmannsjul på Svalbard

Opp gjennom tidene har hundrevis av fangstfolk tilbrakt julen i avsidesliggende hytter rundt om på Svalbard. De har for det meste vært to eller flere sammen, men enkelte «huserte» alene. For noen ble julen en tung tid. Andre koste seg og nøt fredfylte dager. Av Tore Sørensen.

Les mer

Lett og rett mat

I polarstrøk må ei ha med så mykje proviant at ein har det ein treng, også i krisesituasjonar. Vidare må maten innehalde alle dei nødvendige næringsstoffa, vere lagringsdyktig og samtidig vere så lett som mulig. Av Åsa Elstad.

Les mer

Skjørbuken: Nordpolens barske kolde engel

Ein av dei aller største farene ved langvarige opphald i arktiske strøk, var lenge skjørbuk. Vinteren 1872-73 døydde 17 mann under ei ufrivillig overvintring på Svalbard. Berre dagbøkene som var igjen, fortalde historia deira, dei hadde døydd ein for ein. Av Åsa Elstad.

Les mer

Spanskesyken på Svalbard

I 1996 ble det kjent at en internasjonal forskergruppe med den canadiske professoren Kirsty Duncan i spissen hadde fått tillatelse av norske myndigheter til å åpne gravene til sju menn som døde av spanskesyken på Svalbard i 1918, og som lå begravet på Longyearbyen kirkegård. Forskerne håpet at rester av arvestoffet som forårsaket epidemien, kunne ha blitt bevart av permafrosten. Som en «introduksjon» til det som skulle skje (det ble over halvannet år senere), skrev jeg en artikkel til Svalbardpostens julenummer 1996. Den gjengis her i litt bearbeidet form. Av Tore Sørensen.

Les mer

Fangstmann Georg Nilsens liv og skjebne

I to innlegg i Svalbardposten tidlig i 1993 ble det etterlyst opplysninger om fangstmann Georg Nilsen, som forsvant sporløst ved Krossfjorden på Svalbard i desember 1921, og om funnet av skjelettrester, et gevær og annet som ble gjort ved Kapp Guissez ved innløpet til fjorden i 1965. Etter disse funnene mente de fleste at gåten om fangstmannens forsvinning endelig var løst. Jeg visste ikke noe om disse tingene, men fattet interesse for saken og ga meg i kast med kildeundersøkelser. I en artikkel i Svalbardposten senere samme år presenterte jeg det jeg hadde «gravd frem». Artikkelen gjengis her i noe omskrevet form. Av Tore Sørensen.

Les mer

Umberto Nobile – luftskipseksperten som vart polarhelt

Artikkel om Umberto Nobiles liv og virke. Av Steinar Aas.

Les mer

Samer på polarekspedisjoner

"I Norge har lapperne først innført skiene..." Dette skrev Fridtjof Nansen i boka På ski over Grønland. Der slo han fast at nordmenn langt tilbake i tida betraktet samene som de dyktigste skiløperne, og at det å forflytte seg hurtig på ski over lange avstander var karakteristisk for samene. Samene blir også lovprist for deres evner til å mestre de klimatiske og naturgeografiske forhold en finner i polare strøk, noe både Nansen, Amundsen og Borchgrevink dro nytte av.

Les mer

Isbjørnungen Sebben

Mens isbjørnfangsten pågikk på Svalbard (til 1973), var det ikke uvanlig å ta levende isbjørnunger for salg til dyrehager ute i Europa. Ungene var et lett bytte etter at mødrene var skutt. De ble godt betalt, og dette ga et kjærkomment pluss i fangstmannsinntekten. Fine var de, disse småbjørnene, men i kløkt og væremåte like forskjellige som oss mennesker. Like etter andre verdenskrig hadde vi en helt spesiell kar av sorten i sving på Svalbard – og i Tromsø. Han var en artig skrue som foretok seg mye rart. Jeg har lyst til å fortelle historien om Sebben. Av Tore Sørensen.

Les mer

Kvive Andersens «nær-døden-opplevelser» i nord

Kvive Andersen er et kjent navn i polarlitteraturen. En flink og stødig kar skal han ha vært, godt likt av alle. I de arktiske farvann fant han tidlig sin arbeidsplass. Her fikk han også en livslang karriere. Men flere ganger kunne det ha gått galt, som for eksempel den gangen han la seg ned og spilte kobbe for å lokke en isbjørn på skuddhold. Av Tore Sørensen.

Les mer