Fangstfelt vest for Novaja Zemlja og videre sørover til Kvitsjøen.
Kvitsjøområdet var svært viktig i mellomkrigstida. Konsesjonsgrensen gikk mellom Kap Orlov og Kap Kanushin. Russerne nektet all norsk fangst i dette området etter 1945.
Kvitsjøen passet bra for små nordnorske skuter med mannskap på åtte-ti mann.
Skutene som skulle til Kvitsjøen i 1920-30 årne måtte ha leidebrev for å delta i fangsten.
Russerne proklamerte 12 milsgrense i 1922.
Fangsten i Østisen og Kvitsjøen tok til for alvor i siste halvdel av 1800-tallet. Fangsten var liten til å begynne med, med økte raskt og hadde et toppår i 1925 med 323.040 dyr det ene året. Fangsten tok senere av og var i årene 1935-1939 bare 39.083 dyr pr. år i gjennomsnitt. I årene 1921-1930 fanget nordmennene 182.495 dyr pr. år i gjennomsnitt, russerne 115.265.
Et års fangst i Vestisen tilsvarte samlet fangst i Østisen over 10 år.
Litteratur:
Jakobsen, Anton; Litt om selfangsten og dens framtid, Polarboken 1949
Christensen, Olav; Fra selfangstskuter til vitenskapelige ekspedisjoner : Svend Foyn og ishavsekspansjonen fra Sør-Norge.