Norge og Russland 1991–2008
Norsk-russiske relasjoner 1994-99
Etterhvert som Barentsbegeistringen dabbet noe av, og det utover på 1990-tallet i mange sammenhenger viste seg vanskeligere enn antatt å etablere gode og levedyktige samarbeidsprosjekter, endret tonen seg på begge sider av grensen. Identitetsfelleskapet som hadde utgjort mye av det retoriske grunnlaget for samarbeidet viste seg også som en skjør konstruksjon.
En stadig mer framtredende skepsis til norske motiver bak støtten til Russland gjorde seg gjeldende i øst. Samtidig ble den russiske økonomien kastet fra krise til krise, noe som virket desillusjonerende på et folk som hadde satt sin lit til at demokratisering og økonomisk liberalisering skulle gi gode resultater i deres hverdag.
Det ble tydelig for mange russere at de måtte finne sin egen vei ut av uføret Sovjetunionen etterlatte dem i, snarere enn å forsøke å importere vestlige løsninger. Dette ga spiren til begrepet ”den kalde freden”, som rommer den russiske oppfatningen om at vestlige stater etter den kalde krigen fortsatte sin kampanje for å svekke Russland med andre midler. Dette stemningsskiftet i Russland ble eksplisitt under Kosovo-krisen i 1999, da NATO intervenerte mot det serbiske broderfolket i sør.
På norsk side av grensen utviklet det offentlige ordskiftet seg i retning av å se problemer snarere enn muligheter. Bildet av Russland i norske medier var preget av krise, prostitusjon, smittsomme sykdommer og styrtrike oligarker som som funderte sin makt på skraphaugen av sovjetisk tungindustri. Man kan snakke om en elendighetsdiskurs i norsk Russlands-debatt.
Dette forsterket nok tendensen blant norske beslutningstakere til å se på Russland som en bistandsmottaker, og dermed også til en tilbøyelighet til å glemme Russlands posisjon som en stormakt som før eller siden ville komme på fote.
Samarbeidsflatene mellom Norge og Russland ble i perioden opprettholdt, og dessuten styrket med satsingen på helseområdet. Likevel er det viktig å bemerke at russiske aktører mot slutten av perioden uttrykte en stadig sterkere irritasjon over vestlig, og norsk, bistandstankegang overfor dem.
