Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Norge og Russland 1991–2008

Norsk-russiske relasjoner 1991-93

Den første perioden etter Sovjetunionens fall var preget av en sterk opprømthet på begge sider av grensen over det faktum at man nå kunne gjenskape forbindelsene mellom Russland og vestlige land.

Borgere av tidligere Sovjetunionen knyttet store forventninger til framtiden, som skulle finne sin form i en demokratisk samfunnsorden. I nord snakket man om å revitalisere de før-revolusjonære handelstradisjonene, den såkalte pomorhandelen, og ganske snart kom begrepet ”Barentsregionen” inn i bildet.

Regionen, som i utgangspunktet ble fundert i de geografiske realitetene i nord, omfattet russiske, finske, svenske og norske områder. Man knyttet riktignok ikke bare geografi til tanken om en nordlig Barentsregion, men også et identitetsfelleskap mellom folkene som bodde på de ulike sidene av grensene. Også her tok mange utgangspunkt i fortidige handelsforbindelser, såvel som i kulturelle forutsetninger, for å gi det nye Barentsbegrepet et innhold som var noe mer enn at man simpelthen delte grenselinje.

Samtidig som man søkte å understreke skjebnefelleskapet mellom folkene i nord, var forskjellene mellom Russland og de andre delene av regionen åpenbare. Velstandsutviklingen i Sovjetunionen hadde over lang tid vært negativ, og den svake sovjetiske økonomien blir da også sett som en av de viktigste årsakene til Sovjetunionens sammenbrudd.

Norges utenriksminister fra 1991 til 1993, Thorvald Stoltenberg, erklærte at grensen mellom Norge og Russland i Pasvikdalen hadde tatt over for grensen mellom USA og Mexico som verdens mest markerte velstandskløft. Behovet for assistanse østover, sammen med forestillingene om en felles regional identitet, beredte grunnen for etableringen av Barentssamarbeidet i 1993.

Barentssamarbeidet skulle være en regionalt basert overbygning over det nye samarbeidet mellom øst og vest der både regionale myndigheter og sentralmyndigheter fra Finland, Russland, Sverige og Norge deltok. Det regionale samarbeidet var et ektefødt barn av Barentsbegeistringen som preget perioden.