Den polske forskningsstasjonen i Hornsund er den eneste helårsstasjonen i felt på Svalbard. Her har polakker forsket siden Det internasjonale geofysiske året i 1957/58, kun med noen få års opphold. Ingen har så god lokalkunnskap om denne fjorden som polakkene.
Isbjørnhamna ligger vakkert til på nordsiden av Hornsund, mellom Wilczekodden og Hansbreen, omtrent rett overfor Gåshamna. Isbjørnhamna ble navngitt Bowles Bay i 1613 av Fotherby, og går for å være den beste hamna på nordsiden av fjorden.
Den første fangststasjonen i Isbjørnhamna var en bistasjon som ble bygd av to svensker i 1908. I 1919 ble det bygd en ny bistasjon på plassen av Kvive Andersen fra Tromsø og Ture Lifbom fra Sverige. Overvintringen skal ha vært utredet av Johan Hagerup. Kvive Andersen var uheldig og fikk et selvskudd gjennom foten. På innsiden av døra til hytta stod det i 1936: Dette hus tilhører A. Hagerup, Tromsø». Ikke langt fra hytta stod et annet skilt som fortalte om et annet eiendomsforhold: «Owned by Northern Exploration Co., London». Alle NECs eiendommer ble imidlertid tatt over av den norske stat i 1932.
Bistasjonen i Isbjørnhamna var mye brukt, blant annet av en av de mest kjente «fangstmennene» på Svalbard, Wanny Woldstad. Hun overvintret på Svalbard mange ganger på 1930-tallet, med hovedboplass Hyttevika. I 1933–34 hadde hun med seg de to sønnene sine, Alf og Bjørvik. I løpet av denne overvintringen foretok ungguttene til sammen 25 turer til Isbjørnhamna, noen ganger med de voksne, noen ganger sammen og noen ganger hver for seg. De gikk bare 4 turer til hytta på Gnålodden, men røktet fangstterrenget på dagsturer fra bistasjonen i Isbjørnhamna.
På Wilczekodden, ikke langt fra Isbjørnhamna, ble det i 1908 oppført en hovedstasjon av Arthur Oxaas, som fortsatt står i dag.
I dag ligger en stor polsk forskningsstasjon i Isbjørnhamna. Stasjonen ble oppført i 1957 for bruk under Det internasjonale geofysiske år. I siste halvdel av 1960-årene benyttet Fredrik Rubach fra Harstad og Odd Ivar Ruud den som fangststasjon før den igjen ble tatt i bruk som forskningsstasjon av polakkene. Her har polakkene drevet forskning lengre enn noen andre på Svalbard. Stedet har åpenbare naturmessige kvaliteter, men kanskje mest av alt er dette stedet for å lære hvordan en arktisk utpost fungerer. Polakkene har flere bygninger på stedet, og det er mange antenner og paraboler som sikrer kommunikasjon med omverden. Hovedbygningen har messe/oppholdsrom, laboratorier og soverom for personellet. Om somrene er det vanligvis mer folksomt enn om vinteren, og stasjonen tiltrekker seg gjesteforskere fra mange nasjoner. Det er ikke uvanlig at et polsk forskningsfartøy befinner seg i området sommerstid.
Tekst brukt med tillatelse fra Cruisehandboka