Walter Wellmann

I 1894 reiste Walter Wellman nordover fra Svalbard med dampskipet «Ragnvald Jarl». Planen var å føre skipet så langt nord som mulig, for deretter å fortsette på ski over isen. «Ragnvald Jarl» forliste imidlertid ved Sjuøyane, og det var bare så vidt ekspedisjonen ble reddet. 

Frans Josefs land 

I 1898–99 ledet Wellman en ekspedisjon som overvintret på Frans Josefs land. Målet var igjen å nå Nordpolen. Sammen med sin nestkommanderende Evelyn Briggs Baldwin, to amerikanere, samt fire nordmenn, blant dem Paul Bjørvig og Bernt Bentsen ankom de Kapp Flora med skipet «Fridthjof» fra Tromsø. Der tok de med seg forsyninger fra et depot lagt ut av Jackson-Harmsworth ekspedisjonen. Så satte de seil nordover. De etablerte base i Harmsworth-huset på Kapp Tegetthoff på Hall Island, hvor skipet forlot ekspedisjonsmedlemmene.

Wellman sendte så Baldwin og tre av nordmennene nordover for å etablere en ny leir. De var dårlig utrustet for sledeturen, og det ble en strabasiøs tur. De nådde Kapp Heller på Wilchzek Land hvor Bjørvig og Bentsen ble igjen uten medisin og minimalt med forsyninger, samt med instrukser om å ikke bruke brensel for oppvarming av hytta de bygget som fikk navnet «Fort McKinley». Bentsen ble snart syk, og døde 2. januar 1899. Bjørvig hadde den døde sammen med seg i hytta til han i februar ble hentet av Wellman. Han og de andre ekspedisjonsmedlemmene hadde overvintret komfortabelt i Harmsworth-huset. De begravet Bentsen før de forlot stedet. På returen var Wellman uheldig og brakk foten, og måtte dras på slede resten av veien. Han var nå satt ut av spill, og beordret Baldwin og de fire nordmennene tilbake til Wilchzek Land for å utforske området, og oppdaget da en øy som de ga navnet Graham Bell Island, etter oppfinneren som på det tidspunktet også var leder av National Geographic Society, som hadde finansiert ekspedisjonen. I juli 1899 ble ekspedisjonen hentet ut av selfangstskuta «Capella». 

Luftskipet «America» 1906–1909 

I 1906 var Wellman tilbake på Svalbard, denne gangen for å forberede ekspedisjonen med luftskipet «America», som han hadde fått bygget i Paris. Det ble reist et hus, gassproduksjonsanlegg og en hangar i Virgohamna, og 2. september var luftskipet klart til avgang. På grunn av kraftig vind, blåste imidlertid «America» over fjorden og havarerte. 

Wellman ga seg ikke og var tilbake i Virgohamna i 1908, og i 1909 var han klar for et nytt forsøk. Luftskipet «America» hadde nå fått kraftigere motorer, men Wellman støtte likevel på problemer. Slepelinene satte seg fast i isen og røk kort etter avgang, og luftskipet måtte gå ned på isen. Ekspedisjonen ble oppdaget av Gunnar Isachsens ekspedisjonsskip «Farm», og ble slept tilbake til Virgohamna. Under bukseringen inn i hangaren falt motoren av, og luftskipet eksploderte. Dette satte punktum for Wellmans forsøk på å nå Nordpolen.  

I Virgohamna ligger rester etter Wellmans ekspedisjon: kasser, tønner med jernfilspon, bensinfat, jernskrap, verktøy og utstyr, alt preget av tidens tann, rustent, knust og ødelagt.

• Wellmans Nordpolforsøk i 1909 | Tromsø, 30.5.1962
• Wellman polar airship wrecks located on danskøya | Polar Record, Vol29, nr171, 1993
• Walter Wellman. Bibliografi
• Rutgers Expedition Locates Wellman Polar Airship Wrecks on Danskoya, Svalbard, 1993
• Til Nordpolen ville han! | Ingeniørnytt nr.38/90
• Opplevelser i Nord og Sydishavet, dagbok, 1898-99

Bilder