1906 og 1907 Fyrst Albert Is vitenskapelige ekspedisjoner på Svalbard

Fyrst Albert I av Monaco skal tidlig ha hatt stort engasjement for naturen, og spesielt var det havet som opptok den unge prinsen. Det førte ham inn i en lang utdannelse som endte med tittelen havforsker, og som siden førte til at han finansierte og dro på flere ekspedisjoner nordover til farvannene rundt Svalbard.

Gunnar Isachsen var heller ingen novise i polare strøk. Han var kjent for arbeidet sitt som topograf på Ottos Sverdrups ekspedisjon med «Fram» fra 1898 til 1902, som blant annet kartla store områder av inntil da, ukjente øyer nord for Canada.

Isachsen kom i kontakt med prins Albert I og fikk lede den norske topografiske og geologiske kartleggingsgruppen som arbeidet på Nordvest-Svalbard i to somrer (1906 og 1907), finansiert av fyrsten. Fyrstens velutrustede yacht, «Princesse Alice II» og den norske fiskefartøyet «Kvedfjord» ble brukt til ekspedisjonene på Svalbard sommeren 1906 og 1907. Ekspedisjonen ble delt in i tre partier: 

• en skotsk gruppe ledet av W. S Bruce utførte geologisk kartlegging av Prins Karls Forland. 
• den norske gruppen utførte topografisk kartlegging i den nordvestlige delen av Spitsbergen s (Albert I Land), og var ledet av Gunnar Isachsen 
• Price Albert I ledet gruppa som utførte hydrografiske og meteorologiske undersøkelser.

Det norske feltpartiet

Som et ledd i forberedelsene til turen oppholdt Isachsen og Staxrud seg ved Stockholms Högskola der de satte seg inn i den fotogrametriske landmålingsmetode hos geologiprofessor Gerard de Geer. Ekspedisjonsgruppen til Isachsen bygde varder på fjelltopper og foretok basismålinger, triangulering med teodolitter, og detaljert kartlegging med målebord og fotogrametriske metoder.

Geolog Adolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907. Hanna som første kvinnelige forsker på Svalbard. Hoel og Dieset utførte pionerstudier innenfor fagfeltene sine. Sammen med Gunnar Isachsen og flere andre var de med i i gruppen av vitenskapsfolk som gjorde arbeider som førte til at Svalbard kom i norsk eie i 1920.

Gruppebilde av deltakerne på ekspedisjonen til Svalbard i 1907. Bak: Alv Strengehagen (til venstre) og Adolf Hoel. Foran fra venstre: Hanna Resvoll-Holmsen, Gunnar Isachsen og Karl Haavimb. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Kartlegging 

Tre sledeturer ble gjennomført;

• Isachsen over Smeerenburgbreen, Lilliehöökbreen, Monacobreen, Isachsenfonna og Fjortende Julibreen ned til Krossfjorden
• Staxrud fra Smeerenburg til Møllerfjorden
• Staxrud fra Magdalenafjorden til Lilliehöökfjorden

 Det kartlagte området var på 1930 km2 og kartet i målestokk 1:100.000

Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard, som førte til dannelsen av Norges Svalbard – og Ishavs-undersøkelser i 1928 

I 2022 besøkte Prins Albert II av Monaco Svalbard. Prinsen er tippoldebarnet til fyrst Albert I, og han overrakk en byste av sin tippoldefar til Polarinstituttet, noe som ble høytidelig markert i Forskningsparken i Longyearbyen