Samuel Balto

Oppdager, reingjeter og gullgraver

1861–1921

Fullt navn: Samuel Johansen Balto

Samuel Johansen Balto ble født i Karasjok og tilhørte de fastboende elvesamene der. Han hadde erfaring fra skogsarbeid, reingjeting og fiske da han som 27-åring ble med Fridtjof Nansen på ski over Grønland. Nansen ville ha med seg to fjellsamer som var gode skiløpere og fjellvante. Ole Nilsen Ravna og Samuel Balto ble engasjert for ferden, Balto til tross for at han ikke var fjellsame.

hundespann med kjelke hvor det er påsatt skiseil. Bildet har påskrevet tekst: En mann sto bakpå og styrte med et tau som var festet bakpå kjelken. Og da vi satte seil der, gikk hele dagen uten at vi hadde tid til å spise engang. Det var nemlig så morsomt at stå på ski.

På ski over Grønland 1888

Turen til Grønland gikk via Edinburgh i Skottland og så videre til Dyrafjordr på Island hvor alle ekspedisjonsdeltakerne besteg fjelltoppen Glàmujøkel. Så fortsatte de mot Grønland. I 1888 var det mye is langs østkysten av Grønland og skipet «Jason» forlot ekspedisjonsdeltakerne i drivisen med utstyr og to lettbåter til å ta seg i land med. Det skulle ta nesten to uker før de kom seg i land – to uker som var temmelig tøffe for alle deltakerne, og kanskje mest for Balto og Ravna som ikke var sjøvante. Da ekspedisjonen etter mye slit hadde forsert bratte isbreer og farlige bresprekker og kommet seg opp på innlandsisen fant Balto og Ravna seg bedre til rette.

Ekspedisjonen tilbakela 670 km og Balto var den som først oppdaget bart land i vest da turen nærmet seg slutten. Da de nådde kysten bygget Balto og Sverdrup en båt av seilduk, som Nansen og Sverdrup tok seg frem til Godthåb med. Siste båt var gått for vinteren så de måtte overvintre i Godthåb. Balto kom svært godt overens med grønlenderne og ble snart en mester i å håndtere kajakk. Først 3. juli i 1889 var Balto tilbake i Karasjok igjen.

Grenserydding mellom Norge og Finland

I 1897 var Samuel Balto med på grenseryddingen mellom Norge og Finland med sin kløvhest.

Emigrerte til Alaska

Samuel Balto ble sammen med 113 andre samer og Finnmarkinger engasjert av dr. Sheldon Jackson til å starte opp reindrift i Alaska. 5–600 kjørerein og reindriftssamer med familier ble fraktet til Alaska med dampbåten «Manitoba» i 1898. Emigrantene skulle stå for transport av varer og post fra Nome til gullgraverarbeiderne oppover Yukon-dalen i de sentrale deler av Alaska. Samuel Balto skrev under en kontrakt som reingjeter i to år. Da gullrushet var over og reindriften etter hvert ble begrenset til inuittene fortsatte Balto å jobbe som gullgraver. Han tok ut tre krav på områder i Alaska og ble siden tilbudt 1000 $ for området Balto Creek, men ville ikke selge. Ved sin død i 1921 etterlot han seg en kone i Karasjok, men ingen barn.

Hunden Balto

I 1925 var det utbrudd av difteri i Nome i Alaska. For å bringe nødvendig medisin til de syke, ble det arrangert et hundeløp hvor tjue hundekjørere med hundespann kjørte etapper med medisinen over en strekning på 1085 km. Den sorte huskyen Balto førte det siste hundespannet inn til Nome og førerhunden Balto ble etter dette en helt i USA. Det ble oppført en statue av hunden i Central Park i New York, og det er blitt laget tre Disney tegnefilmer og en spillefilm om hunden Balto som var oppkalt etter Samuel Balto.

Minnebauta

Statue av to samer på ski. det ligger en blomsterbukett på skiene.

I 2012 ble det avduket en minnebauta over Samuel Balto og Ole Nilsen Ravna sentralt i Kárášjohka/Karasjok tettsted. Bautaen er i bronse og er laget av den samiske kunstneren Åge Gaup.