Julius Payer

Østerriksk alpinist, polarfarer og maler

1842–1915

Fødsel og tidlig liv

Julius Payer (senere Julius von Payer) ble født 2.9.1841 i Schönau ved Teplitz (i dag Teplice i den tsjekkiske republikken), den gang i det østerrikske keiserriket. I tiårsalderen ble han sendt til en kadettskole i nærheten av Krakau i Polen og begynte sin utdannelse som soldat. I 1859 ble han utstasjonert i Italia, der han deltok i flere slag.

Alpinist

Payer brukte sin fritid som soldat på å bestige og kartlegge fjellene i syd-østre alpene. Hans lidenskap for fjellet resulterte i over 30 førstebestigninger, samt etter hvert mange kart, tegninger og en lang rekke artikler publisert i østerrikske aviser og i «August Petermanns Geographische Mittheilungen», den gang en av de viktigste geografiske tidsskriftene overhodet. Han opparbeidet inngående kunnskaper i geologi og glasiologi, og i 1868 ble han ansatt ved Militærgeografisk institutt i Wien.

I mot og i vågelyst kan han blant hans tids fjellpionérer bare sammenlignes med Hermann von Barth, og blant polarforskerne bare med Nansen og Amundsen.

Martin Müller i Julius Payers biografi fra 1956

Polarfarer

Allerede som ung drømte Payer om å reise nordover til Polhavet, inspirert av lesning om Sir John Franklins reiser til Nordvestpassasjen. Kontakten med Petermann ledet til at disse drømmene kunne virkeliggjøres. I 1869–1870 fikk Payer delta i den andre tyske polarekspedisjonen under Carl Koldewey. Payer kartla land og ledet sledeturer. Flere stedsnavn på Øst-Grønland vitner om hans oppdagelser, blant annet Franz Josefs Fjord, oppkalt etter keiseren i Østerrike-Ungarn.

Den østerriksk-ungarske ekspedisjonen 1872–1874

Payers erfaringer på Øst-Grønland, samt Petermanns kampanjer for å få flere land til å sende ut ekspedisjoner til Arktis, la kimene for en egen østerriksk-ungarsk polarekspedisjon. Med hjelp av den rike og geskjeftige bakeren Grev Hans Wilczek ble en forekspedisjon utsendt. Payer og marineoffiseren Carl Weyprecht hyret kutteren Isbjørn i Tromsø, under Kaptein Johan Kjeldsen. Ekspedisjonen undersøkte isforholdene mellom Spitsbergen og Novaja Semlja, ut fra Petermanns teorier om Golfstrømmens videre gang i nordøstlig retning og en mulig åpen vei til Nordpolen. Både Payer og Weyprecht måtte lære seg norsk for å kunne kommunisere med besetningen. På tilbakeveien foretok Payer seg en avstikker over Finnmarksvidda, fra Tanafjorden til Tromsø. 

Den egentlige ekspedisjonen kom i gang året etter, og hadde som mål å undersøke ishavet nordøst for Novaja Semlja og mulighetene for videre seilas gjennom Nordøstpassasjen. Payer var leder på land og Weyprecht til havs. Mannskapet på skipet «Tegethoff» som var spesial-utrustet for ekspedisjonen besto av 24 menn, inkludert nordmannen Elling Carlsen. Ekspedisjonen tilbrakte to år i Arktiske farvann, skipet ble sperret inn i isen og ført i nordlig retning fra Novaja Semlja. Den 30.8.1873 ble fikk de land i sikte, og øygruppa ble døpt av Payer til «Frans Josefs Land». Payer kartla deler av landområdet under tre sledeekspedisjoner; på disse la han bak seg 840 km under svært vanskelige forhold og nådde 82° Nord. I mai 1874 forlot mannskapet skipet «Tegethoff» og tok seg av gårde i mindre farkoster, og 3.9.1874 ankom polfarerne Vardø. 

nyter omdømmet å være sin tids beste hundesledefører født utenfor polarsirkelen.

Christoph Ransmayr i romanen Isens og mørkets redsler (1984)

Kunstmaler

Rett etter tilbakekomsten forlot Payer hæren og viet seg til arbeidet med å skrive en ekspedisjonsberetning, utgitt 1875–1876. Den 800-sider lange boken ble en bestselger, og kom også ut på norsk. Boken er rikelig utstyrt med illustrasjoner basert på egenhendige skisser fra ekspedisjonen. 

Payer slo seg nå inn på enda en ny karriere, som akademisk maler, og tok utdannelse i Frankfurt og München. Han viet seg til å male romantiske oljemalerier med arktiske motiver, både fra ekspedisjonen i 1872–1874 og fra Franklin-ekspedisjonen. Payer var en av de første arktismalerne som faktisk hadde vært i Arktis. 1884–1890 hadde han atelier i Paris, og drev senere kunstskole for kvinner i Wien. Han hadde også innkomst fra de i alt 1228 foredragene han holdt om Arktis.

Julius Payer var ikke den første som utførte malerier fra polarstrøkene den gang, men han var den første arktiske oppdagelsesreisende som hadde en akademisk utdannelse i maling.

Ondřej Chrobák i katalogen til en spesialutstilling med Payers maleri “Dødens bukt” ved Nasjonalgalleriet i Praha i 2005.

Tanken på å returnere til polare strøk forlot han aldri: blant annet planla han 1895 en kunstnerisk ekspedisjon til Øst-Grønland. Etter Fridtjof Nansens retur fra Polhavet via Frans Josefs Land i 1896, ble det samme år reist spørsmål ved Payers kart over Frans Josefs Land, men Nansen tok Payer i forsvar; og de møttes da Nansen ble mottatt i Wien i 1898. Payer døde 29.8.1916 i Veldes (i Bled i Slovenia). 

Forfatter: Johan Schimanski og Ulrike Spring