Professor, grunnla norsk meteorologisk forsking
1835–1916
Bergensaren Henrik Mohn studerte realfag i Christiania og vart i 1860 universitetsstipendiat i astronomi. I 1866 oppretta den norske staten Det meteorologiske institutt, ved universitetet i Christiania. Mohn var eit sjølvsagt val som leiar, og han leia instituttet gjennom dei første 47 åra!
Noreg var tidleg ute med å oppretta eit meteorologisk institutt. Mohn var ein pioner som brukte fysiske lover og termodynamikk til å forklara vindstraumar og meteorologi. Han var også oppteken av vitskapens praktiske nytte for samfunnet, og han brukte bl.a. observasjonar frå fangstfolk, fyrvaktarar og interesserte folk utover landet i arbeidet.
Saman med Georg Ossian Sars la han i 1874 planen for «Den norske nordhavsekspedisjonen». Dette store forskingsprosjektet vart gjennomført i 1876–78 under Mohns og Sars’ kunnige leiarskap. Mohn publiserte det meteorologiske materialet frå alle tre «Fram»-ekspedisjonane. Det var også teoriar om havstraumar lagde fram av Mohn som Nansen ville testa med sitt dristige tokt. Desse to var gode kolleger og vener.
Etter ekspedisjonen så Mohn seg rettferdiggjorde til å kunngjera at havet
for Eftertiden bære Navnet ’Det norske Hav’, saavel fordi det siden umindelige Tider har været befaret af vore Sømænd, som fordi den norske Nation nu har overtaget dets videnskabelige Undersøgelse.
Gjennom namnebruken «erobra» Mohn i realiteten eit stort havområde for Noreg.
Mohn var i ei årrekke ein sentral person i det internasjonale meteorologiske samarbeidet. Han var også kunstnar; då Posten ga ut Jan-Mayen-frimerke i 1957, var motivet eit måleri av Henrik Mohn.
Vi maa tilstaa at vi endnu er ved begyndelsen, men Gryet af den Dag, der kaster Lyset over Veir og Vind med alle deres Luner, er allerede oprunden, og det Lys, det hidtil har formaaet at utbrede, har ikke alene været til stor Nytte i det praktiske Liv, men lader os ogsaa ane den velgjørende Klarhed, den kommende Dag vil sprede over det der endnu ligger i Mørke.
Foredrag, desember 1864, i Den tekniske forening i Kristiania
Vi maa tilstaa at vi endnu er ved begyndelsen, men Gryet af den Dag, der kaster Lyset over Veir og Vind med alle deres Luner, er allerede oprunden, og det Lys, det hidtil har formaaet at utbrede, har ikke alene været til stor Nytte i det praktiske Liv, men lader os ogsaa ane den velgjørende Klarhed, den kommende Dag vil sprede over det der endnu ligger i Mørke.
Henrik Mohn, foredrag, desember 1864, i Den tekniske forening i Kristiania
Karl Weyprecht og ideen om et Polarår
Etter hjemkomsten fra den østeriksk-ungarske nordpolekspedisjonen arbeidet Weyprecht sterkt for internasjonalt samarbeid i polarforskningen, og tok initiativet til det første internasjonale polarår (1882–1883) i 1875. Han mente at store summer og enorme anstrengelser ble gjort for å navnsette og erobre isdekka land i de enkelte nasjoners interesse. I dette bildet spilte imidlertid den samla vitenskapelige […]
Mellom vitenskap og politikk
Norsk polarforskning i det nittende århundre – forholdet mellom vitenskap og politikk Det nittende århundre kalles gjerne vitenskapens århundre, og tilliten til vitenskapen i samfunnet var stor. Det ble forventet at vitenskapen skulle bidra til reform og modernisering, og dette kan forklare den relativt store støtten til de polare ekspedisjonene, både i Stortinget og ellers. Nordhavsekspedisjonen, […]
Polaråret 1882–83
Det første Polaråret ble arrangert i 1882-83, og Norge var aktivt med helt fra starten. Det skyldtes særlig Henrik Mohn, foregangsmann for den norske polarforskningen. Under det første Polaråret, fra 1. august 1882 til 31. august 1883, hadde Norge sin hovedstasjon i Bossekop (Alta), og en bistasjon i Kautokeino. Stasjonen ble lagt til Bossekop etter anvisning […]
