Ishavsskipper som oppdaget Kong Karls Land og konstruerte prototypen til Foyns hvalharpun
1820–1888
Eirik Eriksen ble født i Lyngør i 1820, og vokste opp til å bli en bredskuldret og lyslugget gutt med godt hode fra en losslekt. Skolemesteren hadde sett seg ut en utdannelse som skolemester for gutten, men Erik var oppsatt på å bli skipper. Han fikk egen skute og flyttet til Hammerfest hvor han giftet seg med Anne Bergitta Dehle som han fikk 10 barn med.
Oppdager
Eriksen oppdaget øygruppen Kong Karls Land utenfor Spitsbergen i 1853 med skuta «Nordbye» og gikk i land på øygruppa som første mann den 27. juli 1859. Det ble lenge antatt at Elling Carlsen var oppdageren av Kong Karls Land i 1859 og at den første landingen var i 1872. Dette var feil, men oppfatningen ble ikke korrigert før i 1931 da det ble funnet en kopi av et brev datert 4. november 1859 i arkivet til Navigasjonsdepartementet i Horten. Originalbrevet ble senere funnet i Forsvarsdepartementet og overlevert NSIU, nå Norsk Polarinstitutt. Brevet var skrevet til Det Kongelig Norske Regjerings Marine Departement og forfattet av Erik Eriksen. Her redegjør han for sitt funn av øygruppen. Eriksen ventet lenge på svar da han anså oppdagelsen som svært viktig, både vitenskapelig og for norske fangstfolk, men folk lo av ham, og noe svar fikk han aldri fra departementet.
Oppfinner
Eriksen var en dyktig skipper som ofte tok skuta lenger nord enn andre skippere på jakt etter gode jaktområder. Han så mye hval, men tidens hvalfangstutstyr var heller dårlig. Dette gav ham ideen om å konstruere en harpunmodell i tre. Foyn overtalte han til å flytte til Tønsberg for å lage en modell i jern hos en smed. Eriksen takket ja til dette tilbudet, da han selv ikke hadde midler til dette. Harpunen ble smidd av smed Henriksen etter Eriksens tremodell. Foyn tok patent på harpunen og smeden fikk gullmedalje i London for arbeidet. Eriksen derimot, fikk hverken penger eller berømmelse. Familien berettet at han ble taus og begynte å drikke.
Skuffet emigrerte han uten familien til Amerika hvor han livnærte seg av diverse jobber. Han omkom i en snøstorm i Dakota vinteren 1888.
Nr. 09 Maudheimekspedisjonen til Antarktis 1949–1952
Tre mann omkom. Ett øye ble operert ut med hjemmelagde instrumenter. Utfordringene sto i kø for ekspedisjonsleder John Giæver fra Tromsø. ANTARKTIS FEBRUAR 1950. Skipper Guttorm Jakobsen på ishavsskuta «Norsel» av Tromsø har akkurat klart å nå fram til en slags havn. Isbremmen, der ismassene knekker av i isflak på flerfoldige kvadratkilometer, viser seg å […]
Polaråret 1932–33
Det andre Polaråret kom midt under den økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Dette satte sitt preg på den vitenskapelige innsatsen både i Norge og internasjonalt. Som i 1882–83 var også det andre Polaråret et stort internasjonalt geofysisk forskingssamarbeid. Dette var et fagområde der Norge hadde et sterkt vitenskapelig miljø å spille på. De to meste sentrale […]
- Hvem oppdaget Kong Karls Land | Nidaros, 7. august 1935
- Mannen som oppdaget Kong Karls Land | Aftenposten 16. juli 1931
- Norske fangstfolks utforskning av de østre deler av Spitsbergen Franz Josef Land og Barentshavet
- Brev fra Adolf Hoel til American Oceanographical Society, 01.02.1935 1935
- Erik Eriksens brev til Marinedepartementet – original
- Erik Eriksens brev til Marinedepartementet – avskrift
- Brev til Adolf Hoel 1931 om Erik Eriksens oppfinnelse og Svend Foyn
- Erik Eriksens brev til Adolf Hoel angående Kong Karls Land