Polarkokk kjent for sitt gode humør
1866–1939
Adolf Henrik Lindstrøm ble født i Hammerfest 17. mai 1866. Foreldrene hadde migrert fra Nord-Finland til Hammerfest. Da Adolf var i 15-årsalderen dro han for første gang på ishavsfart som byssegutt. Lindstrøm jobbet som kokk på Frams hjemtur fra Tromsø til Oslo etter Nansens første Framekspedisjon. Da hadde Nansen bedt om å få en førsteklasses kokk etter tre harde år i isen.
Muntrasjonsråd
Lindstrøm var et sosialt midtpunkt i skuta: han holdt humøret oppe, han vitset og skapte liv. Og ikke minst tryllet han fram de lekreste matretter. I tillegg til å lage mat var han også en ivrig samler av planter, steiner og fugleskinn.
Deltok på fem polarekspedisjoner
Lindstrøm deltok på den 2. Framferd 1898–1902 med Otto Sverdrup.
Han var også med på Gjøaekspedisjonen 1903–06 med Amundsen, da Nordvestpassasjen ble gjennomseilt for første gang. Amundsen ble tildelt Storkorset av Sankt Olavs orden. Lindstrøm og de andre i mannskapet ble riddere av 2. klasse.
Mellom Gjøaekspedisjonen og Sørpolsferden var han seks måneder i den amerikanske marine som matros og oppasser, deretter var han i to år i fraktfart på Stillehavskysten som fyrbøter.
Lindstrøm deltok også under Sørpolsferden 1910–12 med Amundsen. I lange perioder var han helt alene i Framheim. Amundsen og de andre karene kjørte ut på stadig lengre turer for å plassere depoter. Lindstrøm følte seg urettferdig behandlet da staten ga ham en mindre pengebelønning enn de som dro til Sørpolen og sjøfolkene som seilte på Fram.
Etter 72 timer hjemme mønstret han på Sverdrups russiske hjelpeekspedisjon med «Eclipse» 1914–15. Ekspedisjonen lyktes i å finne førti forkomne russere etter en 275 km lang sledetur fra skuta. Lindstrøms traktement med bær, grønnsaker og ferskt kjøtt redder trolig til flere av russerne, som hadde begynt å få skjørbuk.
Lindstrøm deltok også på Konsul Jonas Lieds ekspedisjon til Jenisej i 1916. De skulle legge ut depoter for Amundsen og skaffe sibirske trekkhunder. Året etter gifter Lindstrøm seg i Oslo med den yngre Olga Johanne Olsen.
Han skulle ha vært med på Amundsens «Maud»-ferd, men ble rammet av slag på vei om bord i «Maud». Det stod ikke om livet, men han kunne ikke delta på ekspedisjonen. Staten innvilget Lindstrøm en årlig pensjon på 2000 kroner. Pensjonen var også en pinlig oppreisning etter forskjellsbehandlingen Lindstøm fikk etter sørpolsturen.
Det er en pudsig fyr. Tyk og fed som en gris, men altid glad og i straalende humør.
Polarfarer Peder Ristvedt om Adolf Henrik Lindstrøm, dagbok april 1904
Det sosiale geni fra Finnmark
Polarvinteren sto mørk som en vegg rundt skuta. Lugarene var mørke og fulle av kondens. Depresjonene bredde seg, ett av mannskapene har skutt seg. Men det fantes et lyspunkt. En trillrund og blid finnmarking holdt til i byssa. Vinteren 1901. Det norske ekspedisjonsfartøyet Fram ligger innefrosset i Gaasefjorden vest for Grønland. Det er håpløse isforhold […]
Skjørbuken: Nordpolens barske kolde engel
Ein av dei aller største farene ved langvarige opphald i arktiske strøk, var lenge skjørbuk. Mangelsjukdommen skjørbuk har vore kjent frå sagatida, men det gjekk fleire hundre år ein kjente årsakene bak. Menneskekroppen er ikkje i stand til å lagre c-vitamin, og utan c-vitamin kan ein ikkje danne bindevevsproteinet kollagen. Skjørbuk eller c-vitaminmangel vil derfor […]
1903–1906 Amundsens «Gjøa»-ekspedisjon
Amundsens første ekspedisjon som ekspedisjonsleder om bord på «Gjøa» beseiret Nordvestpassasjen, og gjennomførte grundige vitenskapelige undersøkelser som blant annet bidro til å øke forståelsen av den magnetiske nordpol. «Gjøa» overvintret tre vintre i det nordamerikanske Arktis. Dette ga ekspedisjonen en unik mulighet til å observere og lære fra urbefolkningen i området.
1898-1902 Sverdrups «Fram»-ekspedisjon
Den andre «Fram»-ekspedisjonen 1898–1902 ble ledet av Otto Sverdrup (1854–1930), mannen som i samtiden ble kalt «The King of Arctic Navigators».