Karl Weyprecht

Karl Weyprecht ble født i 1838 i den tyske byen Darmstadt. Som 18-åring skrev han seg opp som kadett i Østerrike-Ungarns marine, og fikk en lang karriere som sjøoffiser. Han deltok i rikets krig med Sardinia, og tjenestegjorde i en periode som instruktør på skip som utdannet nye kadetter. Mest kjent er han dog for sine bidrag til polarforskningen. 

Petermann og von Payer 

I 1865 stiftet Karl Weyprecht vennskap med den kjente tyske geografen August Petermann under et møte i den geografiske foreningen i Frankfurt. I 1870 møtte han Julius von Payer, og sammen ledet Weyprecht og von Payer en ekspedisjon til Novaja Semlja i 1871. 

Den Østerrike-Ungarske nordpolekspedisjon 

Weyprecht og von Payer organiserte snart en ny ekspedisjon etter sin hjemkomst fra Novaja Semlja, og i årene 1872 til 1874 ledet de den Østerrikske-Ungarske nordpolekspedisjonen. Til tross for navnet, var ikke polpunktet førsteprioritet; de ønsket først og fremst å finne Nordøstpassasjen. Ekspedisjonen ble finansiert av rikets adel, og kostet anslagsvis 175 000 Gulden. Hovedskipet var oppkalt etter Admiral Wilhelm von Tegetthoff, som Weyprecht hadde tjenestegjort under tidligere i sin karriere.  

Skipet fikk et mannskap på 24, og seilte ut fra Tromsø i juli 1872. Ved utgangen av august var skipet frosset fast nord for Novaja Semlja og drev med isen. Mens de drev i isødet oppdaget de en øygruppe som de kalte opp etter rikets keiser, Franz Josef I, og som da fikk navnet Frans Josefs Land. 

I mai 1874, etter en lang periode fastlåst i isen, bestemte kaptein Weyprecht seg for å forlate skipet og ta seg til land med sleder og mindre båter. I august nådde de endelig åpen sjø, og en måned senere satte de foten på det russiske fastlandet. De sikret seg skyss med en russisk kaptein til Vardø, og dro herfra videre sørover med postbåten. De klarte etter hvert å komme seg hjem til Wien.

Flere bilder fra den østerrikske-ungarske ekspedisjonen i 1872–74 

Det første internasjonale polaråret 

Etter hjemkomsten begynte Weyprecht å utarbeide en plan for å videreføre den polare forskningen og møte de store utfordringene, særlig innenfor fagfeltene meteorologi og geofysikk. Den enorme kappestriden mellom nasjoner om rekorder ødela for vitenskapen, og Weyprecht ønsket å endre dette. Han ønsket å opprette et internasjonalt nettverk av arktiske stasjoner for måling av vær og observasjon av andre forhold.  

I 1879 presenterte Weyprecht denne planen for Den andre internasjonale meteorologiske kongress i Roma, og samme år ble også den første internasjonale polarkonferansen arrangert i Hamburg, med deltakere fra mange land, inkludert Norge. Karl Weyprecht døde i 1881 av tuberkulose, og fikk aldri se planen sin satt til livs. Det første internasjonale polaråret ble etter en lengre tids utsettelse avholdt vinteren 1882–83. 

Weyprecht døde allerede i 1881 i Michelstadt av en lungesykdom. 

• Oppdagelsen av Frans Josefs Land. Et 70 års minne | Avisutklipp, 1942
• Norske fangstfolks utforskning av de østre deler av Spitsbergen Franz Josef Land og Barentshavet

Bilder