Ishavsskipper fra Tromsø.
1840–1909
Johan Kjeldsen ble født på Bakkejord i Tromsøysund i 1840. Han dro på sin første tur på Ishavet i 1856, og tilbrakte så noen år i utenriksfart før han kom tilbake. Da tok han styrmannseksamen. Fra 1870-tallet ferdes Kjeldsen på ishavet, og ved århundreskiftet var han en av de mest kjente norske ishavsskippere. Johan Kjeldsen førte i mange år selfangeren «Frithjof».
Polarekspedisjoner i Arktis
I 1872 la Kjeldsen ut depot for «Tegethoff» på Payer og Weyprechts østerriks-ungarske polarekspedisjon med «Isbjørnen».
I 1898 førte Kjeldsen «Frithjof» under Walter Wellmanns polarekspedisjon.
I 1899 førte han den svenske zoologen Koltoff til Østgrønland og Spitsbergen.
Islos på utenlandske ekspedisjoner
Kjeldsen var islos på en rekke utenlandske vitenskapelige ekspedisjoner til Jan Mayen, Svalbard og Novaja Semlja:
- I 1882 den østerrikske meteorologiske ekspedisjon til Jan Mayen
- I 1883 den svenske ekspedisjonen til Spitsbergen
- I 1893 den russiske ekspedisjon til Jenisej
- I 1894 yacht «Saide» med Feilden og Parker
- I 1906 var han islos på «Isle de France»
- I 1907 var Kjeldsen islos på «Princesse Alice», fyrsten av Monacos’ ekspedisjonsskip, hvor også Gunnar Isachsens ekspedisjon var med
- I 1908 var han islos med N.F.D.S. skip «Kong Harald»
Oppdagelsen av Kvitøya
Johan Kjeldsen oppdaget Kvitøya i 1876 på 80° 10′ nordlig bredde og 32° 30′ østlig lengde og ga den navnet Kvitøya. Øya ble imidlertid første gang observert av nederlenderen Cornelis Giles i 1707, og bar på eldre kart navnet Gil(l)es Land.
Øya ble kjent med Brattvåg-ekspedisjonens oppdagelse av restene av Andrees luftballongekspedisjon.
Interesse for vitenskapen
Kjeldsen samlet inn fossiler og andre saker. Gjennom sitt lange virke kunne han også bidra med informasjon om Spitsbergens geologiske forhold.
Redningsmann
- I 1872 forsøkte han med skipet «Isbjørnen» å unnsette et skip innefrosset i Isfjorden, men måtte snu ved Bjørnøya på grunn av isforholdene.
- I 1901 kom Kjeldsen Søren Zachariassen til unnsetning i Adventfjorden.
- I 1905 kom han Fiala-Ziegler ekspedisjonen på Frans Josefs Land til unnsetning med «Terra Nova».
Skjørbuken: Nordpolens barske kolde engel
Ein av dei aller største farene ved langvarige opphald i arktiske strøk, var lenge skjørbuk. Mangelsjukdommen skjørbuk har vore kjent frå sagatida, men det gjekk fleire hundre år ein kjente årsakene bak. Menneskekroppen er ikkje i stand til å lagre c-vitamin, og utan c-vitamin kan ein ikkje danne bindevevsproteinet kollagen. Skjørbuk eller c-vitaminmangel vil derfor […]