Vårsolbukta

I Vårsolbukta er fuglefjellet med alkekonger den største attraksjonen og årsaken til at noen ønsker å gå i land. I tillegg er det en rik mosetundra som svalbardreinen er veldig glad i å beite på – rikelig gjødslet av hundretusener alkekonger. I likhet med flere andre steder i Bellsund finner du kulturminner etter nyindustrialiseringen her.

Vårsolbukta har navnet sitt etter kutteren «Vaarsol» fra Tromsø som ble brukt under den Norske Svalbardekspedisjonen i 1914. Navnet beskriver også stedet. Hit kommer gjess tidlig om våren enten for å starte hekkesesongen eller for en mellomlanding før kursen settes videre nordover Svalbard eller til Nordøst-Grønland. Kysten i området kjennetegnes av urent farvann med store tørrfall og mange undervannsskjær. Vårsolbukta er del av den store ca. 50 kilometer lange og enkelte steder over 10 kilometer vide kystsletten som strekker seg helt opp til Kapp Linné / Isfjord Radio ved munningen av Isfjorden.

På Ingeborgfjellet, rett nord for Camp Millar, ligger en stor alkekongekoloni. Fuglene holder til i ura som gradvis går over i mosetundra. Mosetundraen danner et tykt vegetasjonsdekke i områdene der konsentrasjonen av alkekonger er størst.

I tillegg til et rikt fugleliv er det gode muligheter for å treffe på svalbardrein i Vårsolbukta.

Historie og kulturminner

I Vårsolbukta ligger tre hus som er godt synlige fra sjøen, alle med tilknytning til Northern Exploration Company Ltd (NEC). Allerede i 1906 hadde den britiske prospektøren og senere lederen av NEC, Ernest Mansfield, okkupert samtlige områder i Bellsund. Okkupasjonene omfattet foruten selve Bellsund alle områder rundt Van Mijenfjorden, Van Keulenfjorden, Recherchefjorden og Braganzavågen. Et av NECs hus i Vårsolbukta er Camp Bell. Bygningen ble oppført som base for prospektering etter gull og platina sommeren 1908, og Ernest Mansfield overvintret i hytta i 1908–09. I 1910 fikk Mansfield bygd to hus på Camp Millar, rett øst for Camp Bell, for å utvinne gull. Inngangen til gruvestollen (vannrett gruvegang) som ble laget for å lete etter dette edle metallet ligger omtrent 150 meter inn fra fjæra ved Millarodden.

Husene NEC oppførte i Vårsolbukta er identiske med husene selskapet oppførte i Ny-London i Kongsfjorden. Husene i Vårsolbukta ligger i naturskjønne omgivelser med et stort fuglefjell, Ingeborgfjellet, i bakgrunnen. Husene er satt i stand av Sysselmannen på Svalbard. Camp Bell som stod i fare for å rase på sjøen, er flyttet vekk fra brinken og til en sikker plass lenger inne på land.

Ved Kolfjellet, på nordsiden av Van Mijenfjordens munning, eide Mansfield en kullgruve og fikk oppført noen bygninger. Anlegget ble kalt Camp Morton. Før Mansfields okkupasjon av området sier historien at kjøpmann Ivar Stenehjem i 1901 sikret seg støtte til et par ekspedisjoner til Spitsbergen fra skipsreder Christian Michelsen i Bergen. Michelsen ble senere det selvstendige Norges første statsminister i 1905. Ved Camp Morton bygde Stenehjem en stor tømmerbygning, Michelsenhuset. Samme ekspedisjon satte opp det som nå er den eldste bygningen i Calypsobyen på vestsiden av Recherchefjorden.

Ernest Mansfields gruveanlegg og bygninger symboliserte hans og NECs nærvær og eiendomsrett til Bellsundområdet. Bellsund ble kontrollert gjennom de konstruksjoner han bygde i landskapet. Mansfields forsøksgruver, bygninger og okkupasjonstavler utgjorde slik markører i et landskap han bygde opp for å kunne opprettholde kontrollen over sine besittelser. Konstruksjonene voktet området mot konkurrenter som passerte gjennom fjorden på jakt etter mineralforekomster som fremdeles var ledige.

Tekst brukt med tillatelse fra Cruisehandboka