Flyver, offiser, fotballspiller, polfarer og forfatter
1889–1980
Fullt navn: Jens Tryggve Herman Gran
Tryggve Gran vokste opp i Bergen. Han var ivrig skiløper og fotballspiller. I 1908 ble han tatt ut på fotballandslaget og spilte den første norske landskampen, noensinne, som Norge tapte 3–11 mot Sverige.
Som tjueåring begynte Gran å planlegge en egen sørpolekspedisjon. Han møtte Fridtjof Nansen som rådet ham til å ta kontakt med Robert Falcon Scott, som var i Gudbrandsdalen vinteren 1910 for å forberede ekspedisjonen til Antarktis. Møtet endte med at Gran ble deltaker på «Terra Nova Expedition», fra 1910 til 1913.
Gran var utvilsomt en god skiløper og ble oppfattet som et dyktig ekspedisjonsmedlem. Han ble likevel ikke valgt ut til å være med på laget som skulle føre det britiske flagget til Sørpolen – en ferd som endte i tragedie, da alle de fem deltakerne døde på returen.
Gran hadde vært med å legge ut depot før ferden, og han ble også med ut for å leite etter ekspedisjonsmedlemmene. Da fant de likene til Scott, Edward Adrian Wilson og Henry Bowers, i november 1912. Dette gjorde stort inntrykk. Gran beskrev hendelsen slik i et brev til sin mor: «I et halvt nedsnedd telt fandt vi dem. Jeg vil aldrig glemme det øieblikk vi aapnet teltdøren og pludselig stod ansig til ansig med dødens bytte. Et nattemare kunde ikke have fremvist et mer uhyggelig billede.»
I teltet fant de også Scotts dagbok og en rekke papirer, deriblant brevet som Roald Amundsen hadde skrevet til Kong Haakon og lagt igjen på Sørpolen. Dette fikk Gran i oppdrag å levere til mottakeren.
Etter å ha tatt vare på de dødes personlige eiendeler, ble teltet senket over Scott og hans menn. Deretter ble det reist en snøvarde over dem, med et kors laget av Grans ski.
På tilbaketuren brukte Gran Scotts ski – slik fikk disse fullført hele ferden, selv uten ekspedisjonslederen.
Eventyret vil alltid bestå så lenge det fins mennesker. Det er innholdet i eventyret som forandrer seg med tidene.
fra «Mitt liv mellom himmel og jord»
På veg hjem fra Antarktis møtte Gran flygeren Robert Lorrain. Dette inspirerte ham til å ta flytimer i Storbritannia og Frankrike. Han kjøpte et fly av Louis Blériot, og 30. juli 1914 ble han den første som noen gang fløy over Nordsjøen, fra Skottland til Jæren. For denne bragden ble han utnevnt til ridder av 2. klasse av St. Olavs Orden. Ti år seinere leverte han medaljen tilbake i protest siden flygerne på Roald Amundsens forsøk på Nordpolen hadde fått en høyere utnevnelse.
I desember 1915 fløy Gran som den første til Nord-Norge, og landa i Salangen. Fra 1916 ble han tilknyttet det britiske Royal Flying Corps. Men siden Norge var nøytrale under første verdenskrig, fløy han under dekknavnet Teddy Grant fra Canada for å unngå diplomatiske problemer. Senere ble han britisk offiser (etter hvert major) under eget navn. Han deltok i flyangrep over kontinentet – og for innsatsen fikk han de britiske dekorasjonene Distinguished Service Cross og Military Cross. Etter krigen fortsatte han å fly. Blant annet to ganger fra England over Nord-Europa til Østlandet, og han ble den første som fløy mellom Kristiania og Stockholm.
På 1920-tallet ønsket Gran å fly til Nordpolen. Sammen med skiløperne Torleif Haug og Jacob Tullin Thams var han på Svalbard i 1922 på en flere ukers skitur som skulle forberede turen. Men Gran klarte aldri å skaffe finansiering til selve nordpolekspedisjonen. Da Roald Amundsen forsvant med «Latham» i 1928, dro Gran igjen nordover – nå for å lede en av de mange leteekspedisjonene, med ishavsskuta «Veslekari».
15. mai 1945 ble Gran arrestert, siktet for landssvik under krigen. Han ble etterforsket for flere forhold, blant annet spionasje og agentvirksomhet. Men da saken kom opp tre år senere, var tiltalen endret til blant annet medlemskap i Nasjonal Samling og æresmedlem av Hirdens flykorps, samt at han hadde stilt seg til disposisjon for tyskerne etter den norske kapitulasjonen. Gran ble dømt til 18 måneders fengsel for landssvik.
Trygve Gran holdt en rekke foredrag og skrev flere bøker om sitt innholdsrike liv. Den siste boka kom ut i 1979, året før han døde, 91 år gammel.
Eventyret vil alltid bestå så lenge det fins mennesker. Det er innholdet i eventyret som forandrer seg med tidene.
Tryggve Gran i «Mitt liv mellom himmel og jord»
Nr. 06 Maudekspedisjonen 1918–1925
To mann forsvant i villmarken. Maskinisten døde, flyene havarerte og skipperen fikk sparken. Men de fikk sine vitenskapelige observasjoner. Nr. 6 i «Norges 10 viktigste polarekspedisjoner» I Nansen-Amundsen-året 2011 kåret Nordlys og Norsk Polarinstitutt de 10 viktigste norske polarekspedisjonene. Juryen besto av professor Robert Marc Friedman, polarekspert Olav Orheim, ekspedisjonsdeltaker Liv Arnesen, polarhistoriker Harald Dag […]
Nr. 02 Roald Amundsen til Sydpolen 1910–1912
En ekspedisjon av ypperste merke, bortsett fra de kranglene som sjefen setter i gang. Kristiansand 10. august 1910. Roald Amundsen har fått låne polarfartøyet «Fram» av den norske stat. Han har trommet sammen mannskaper som lever i den tro at sjefen planlegger et nytt polarframstøt nordover. Helmer Hanssen, vesteråling bosatt i Tromsø, stusser over noe […]
