Omstridt amerikansk admiral, polfarer og utforsker
1856–1920
Fullt navn: Robert Edvin Peary
Robert Peary ble født i Cresson i den amerikanske delstaten Pennsylvania i året 1856. I 1877 ble han uteksaminert fra Bowdoin College og startet tidlig med polar utforsking. Han foretok en rekke ekspedisjoner til Grønland, først i 1886, så i 1891, og disse ble etterfulgt av flere turer i løpet av 1890-tallet. I likhet med Fridtjof Nansen, studerte Peary også inuittenes overlevelsesteknikker. Han lærte seg å bruke pelsklær, bygge igloer og bruke annet utstyr for å overleve under vanskelige polare forhold. Peary hadde også inuitter på sine ekspedisjoner, både som fangstmenn og sledeførere.
Tidlig kontrovers
Pearys ekspedisjon i årene 1898–1902 ble hans inntreden i det internasjonale polarmiljøet. Ekspedisjonen foretok en omfattende kartlegging av områder i Arktis, og satte ny lengst-nord rekord på den vestlige halvkule, da de kom seg nord for Ellesmere Island i 1902.
Ekspedisjonen oppdaget Kapp Morris Jesup på nordspissen av Grønland, og navnga kappet etter oppkalt filantropen Morris Ketchum Jesup som hadde sponset deler av ekspedisjonen. Peary ble berømmet av American Geographical Society og Royal Geographical Society of London for dette karleggingsarbeidet. Men dette ble overskygget av en grunnløs påstand Peary la frem, hvor han påsto å ha funnet «Jesup Land» vest for Ellesmere i 1899, før Otto Sverdrup oppdaget og navnga Axel Heiberg-land, en påstand som ble kategorisk avvist av de fleste i samtiden.
Med «Roosevelt» til Nordpolen
Pearys neste ekspedisjon ble sponset med 50 000 dollar av George Crocker, og pengene ble i all hovedsak brukt til et nytt skip, «Roosevelt.» Ekspedisjonen kjempet seg gjennom isen mellom Ellesmere Island og Grønland, og satte ny lengst-nord rekord med skip. I 1906 satte Peary ut med slede i et forsøk på å nå til Nordpolen.
Det gikk sakte fremover for Polfarerne mot polpunktet, og Peary selv mistet resten av gruppa under en snøstorm. Alene og uten nok mat kjempet Peary seg videre, og påsto å ha nådd 87° nord, noe som betydde at han hadde gjennomført en ferd på 130 kilometer i løpet av litt over en dag. Tidligere hadde fremgangen vært rapportert til nærmere 16 kilometer per dag. Tilbake på skipet fortsatte Peary ferden vestover langs Ellesmere, hvor de oppdaget Kapp Colgate.
I sin dagbok skrev Peary at de ikke så noe land fra dette fjellet, men han skulle senere påstå at han hadde sett land fra toppen, og navnga dette landet Crocker Land. Denne observasjonen ble senere avkreftet av Donald MacMillan og Fitzhugh Green i 1914. Kun National Geographic Society, en relativt ukjent institusjon, verifiserte funnene Peary hadde gjort under denne ekspedisjonen.
Det siste støtet mot polpunktet
Robert Peary var bestemt på å nå Nordpolen, og la i 1908 ut på sitt siste fremstøt, med startpunkt i New York, også denne gangen ombord på skipet «Roosevelt», og med et mannskap på 23 menn. De overvintret på Ellesmere Island, og den 28. februar 1909 startet de ferden mot polpunktet. Peary-systemet, som han hadde perfeksjonert i 1906, gikk ut på å bruke støttelag og en rekke forsyningsdepot i løpet av ferden.
Den 1. april 1909 forlot det siste støttelaget Peary på 87°45′ nord, og kun han selv, Matthew Henson og de fire inuittene Ootah, Egigingwah, Seegloo og Ooqueah skulle gjøre siste fremstøt mot Nordpolen. Den 6. april opprettet de basen Camp Jesup. Denne basen ble påstått å ha vært i nærheten av polpunktet, og den 7. april 1909 skriver Peary i sin dagbok om at polpunktet, som hadde vært målet hans i over tyve år, endelig var blitt beseiret.
Kritisert
Pearys siste ferd har blitt kritisert for en rekke forhold. Navigeringen og målingen på det siste stadiet av polferden manglet autentisitet, farten og fremgangen som Peary rapporterte var urealistisk høy, og resultatene ble kun verifisert av National Geographic Society, som var en av Pearys sterkeste støttespillere. Hverken American Geographical Society eller noen skandinaviske institusjoner har i ettertid godkjent påstanden om at Peary nådde polpunktet.
Pearys beseiring av polpunktet føyde seg altså inn i rekken som enda en kontroversiell og omstridt påstand fra utforskeren, og polarhistorikere betviler fremdeles den dag i dag at han nådde polpunktet. I samtiden ble Peary særlig kritisert av skandinaviske polarforskere, men også av landsmannen Frederick Cook, som hevdet å ha nådd polpunktet året før Peary, i 1908. Cook ble selv kritisert for sin polferd, og striden mellom Peary og Cook var meget opphetet i den amerikanske sosieteten. Disse to kranglet i flere tiår, og Cook ble i 1923 dømt for bedrageri i forbindelse med sin forretningsvirksomhet.
Det har senere blitt hevdet at dommeren i saken var en venn av Peary-familien, og hadde ilagt Cook en unødvendig streng dom.
Senere kritikk av Peary har også fokusert på hans behandling av lokalbefolkningen i arktiske områder, og problemene dette medførte for dem. Det har også blitt kjent at både han og Henson hadde flere barn med inuittkvinner, noen av dem mindreårige.
Hvem var først på Nordpolen
Hvis ikke Robert E. Peary var først på Nordpolen, hvem var det da? Men aller først: hva er egentlig «Nordpolen»? Fram til 1600-tallet var det vanlig å mene at Nordpolen var et stort fjellmassiv omgitt av en sjø, som igjen var omkranset av fire store øyer. Slik fremstår Nordpolen på de verdenskartene som Gerard Mercator […]
- Brev angående artikkel om Amundsen og Peary i A-magasinet 1972
- Brev fra Einar S. Pedersen til Reidar Lunde angående artikkel i Aftenposten, 1972
- Brev fra Richard S. Finnie til Fridtjof Isachsen, 10.2.1971
- Bommet Peary på Nordpolen | Aftenposten, 25.08.1988
- Peary North Pole | Dallas Morning News, Des. 1989
- Eskimoer endelig hjem | Aftenposten weekend, 27.8.1993
- En polfarer i nytt lys | Aftenposten 9.2.1989
- Ny forskning støtter den miskjente polfarer Peary | Aftenposten, 1.2.1989
- Peary´s marches on his North Pole expedition, 1909, av Gunnar Isachsen
- Nordpolen ble ikke nådd til fots før i 1969 | Illustrert vitenskap, nr. 10, 1994