Otto Schmidt

Sovjetisk vitenskapsmann, matematiker, astronom, geofysiker, politiker og utforsker

1891–1956

Fullt navn: Otto Yulyevich Schmidt

Otto Schmidt ble født i byen Mogilev i Hviterussland i 1891. Hans far var etterkommer av tyske settlere, mens moren var av latvisk avstamming. Etter den russiske revolusjonen i 1917 var Schmidt medlem i en rekke kommissariat. Disse betegnes ofte med akronymet Sovnarkom, etter Sovjet Narodnykh Komissarov, eller oversatt til norsk – Folkekommissærenes råd. Fra 1918 til 1920 satt han i Narkomprod, Folkerådet for forsyninger, og i perioden 1921–22 i Narkomfin, Folkerådet for økonomi. 

Gjennom sitt arbeid i Narkompros, Folkerådet for utdanning, regnes Schmidt som en av hovedmennene bak utviklingen av høyere utdanning, vitenskap, og publisering av vitenskapelige verker i Sovjetunionen. Han satt i sovjetstatens vitenskapelige råd og Det kommunistiske akademi. Han var også ansatt som redaktør for «Det store sovjetiske encyclopedi» fra 1924 til 1941, og underviste fra år 1923 til sin død i 1956 som professor ved Moskvas statsuniversitet. Fra 1930 til 1932 satt han også som leder av Sovjetunionens arktiske institutt. 

Glavsevmorput og den nordlige sjørute 

Schmidt ble etterhvert en kjent polarforsker. I årene 1929 og 1930 ledet han flere ekspedisjoner med isbryteren «Georgij Sedov», hvor de blant annet opprettet en vitenskapelig observasjonspost på Franz-Josefs land. I sovjetisk populærkultur fikk de polare heltene nærmest en mytisk status, og Schmidt ble på grunn av sitt markante utseende gjerne gjengitt i Kong Vinters skikkelse. 

I perioden 1932 til 1939 ledet Otto Schmidt også Glavsevmorput, en forkortelse av Glavnoe upravlenie Severnogo Morskogo Puti. Dette var en institusjon som hadde ansvar for utviklingen av Sovjetunionens enorme nordområder. Den viktigste oppgaven for denne institusjonen hadde blitt bestemt i den første femårsplanen; Sibir skulle utvikles til et transportnettverk, og Glavsevmorputs største oppgave ble å erobre den nordlige sjøruten.

I 1932 beseiret Schmidts ekspedisjon med isbryteren «Sibiriakov» nordøstpassasjen, og ble også den første ekspedisjonen som foretok reisen fra Arkhangelsk til Stillehavet uten overvintring. I 1933–34 ledet Schmidt enda en ekspedisjon langs den nordlige sjøruten, denne gangen på isbryteren «Cheliuskin».

I 1937 administrerte han en ekspedisjon som opprettet en base på Nordpolen ved hjelp av fly. Denne basen måtte senere evakueres, en operasjon Schmidt også ledet. Dette var den første flytende isstasjonen i en lang rekke isstasjoer russerne etablerte i Polhavet for forskningsøyemed. I de senere år har også utenlandske institusjoner samarbeidet med russerne på slike stasjoner, blant annet Norsk Polarinstitutt.

Schmidt var varamedlem av Det øverste sovjet, og ble tildelt en rekke medaljer og utmerkelser, blant annet ble han Helt av Sovjetunionen, fikk utdelt Leninordenen tre ganger, og har fått en rekke steder og institusjoner oppkalt etter seg. Schmidt døde i 1956, 65 år gammel.