Ole Nilsen Ravna

Reingjeter og deltaker på Nansens ekspedisjon til Grønland i 1888

1841–1906

Fullt navn: Samisk navn: Bikkan Ovlla

Ole Nilsen Ravna ble født i Karasjok i 1841. Han var fjellsame og hadde egen reinflokk. Han var 46 år gammel da han ble med Fridtjof Nansen på ski over Grønland. Nansen ville ha med seg to fjellsamer som var gode skiløpere og fjellvante. Ole Ravna og Samuel Balto ble engasjert for ferden. 

Fridtjof Nansens Grønlandsekspedisjon 1888-1889. Fra v: Ole Nilsen Ravna, Otto Sverdrup, Fridtjof Nansen, Kristian Kristansen (Trana), Oluf Christian Dietrichson og Samuel Balto. Foto: Norsk Polarinstitutt

På ski over Grønland 1888 

Turen til Grønland gikk via Edinburgh i Skottland og så videre til Dyrafjordr på Island hvor alle ekspedisjonsdeltakerne besteg fjelltoppen Glàmujøkel. Så fortsatte de mot Grønland. I 1888 var det mye is langs østkysten av Grønland og skipet «Jason» forlot ekspedisjonsdeltakerne i drivisen med utstyr og to lettbåter til å ta seg i land med. Det tok nesten to uker før de kom seg gjennom drivisen og til land, to uker som var temmelig tøffe for Ravna som var lite sjøvant. Etter ilandstigning ble det en stri tur opp bratte isbreer, hvor de måtte forsere farlige bresprekker, for å komme seg opp på Innlandsisen. Men endelig oppe på innlandsisen fant Ravna seg bedre til rette.  

Tre personer trekker sleder som er tungt lastet, to av dem har samekofter på
På innlandsisen. Oppbrudd fra leiren. Foto: Norsk Polarinstitutt

De krysset innlandsisen, og da det på slutten av ferden begynte å røyne på kreftene tok Ravna ekstra bør på sine skuldre. Ekspedisjonen tilbakela 670 km. De nådde Godthåb (i dag: Nuuk) på vestkysten, men siste båt var gått for vinteren, så de måtte overvintre der. Da de året etter vendte tilbake til Kristiania ble de tatt imot av et stort folkehav som møtte fram på kaia. Da Nansen spurte om det ikke var et herlig syn, svarte Ravna: «Ja, hadde det bare vært rein».

Stor gruppe med pent kledde menn og kvinner står samlet på en båt. Mange menn hilser med hattene
Hjemkomst. Foto: L. Szacinski, Nasjonalbiblioteket

Til Grønland i 1905 med Knud Rasmussen 

Statue av to samer på ski. det ligger en blomsterbukett på skiene.
3. april 2012 ble et minnesmerke for Samuel Balto (1861–1921) og Ole Ravna (1841–1906) av den samiske kunstneren Aage Gaup avduket i Karasjok. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt.

I 1905 dro Ole Ravna på nytt til Grønland. Denne gangen med Isak Klemmetsen fra Karasjok og polarforskeren Knud Rasmussen fra Danmark. På oppdrag fra den kongelige grønlandske handel i København skulle de vurdere muligheten for tamreinhold i Godthåb-traktene. På reisen fra Finnmark til København stoppet Ravna og Klemmetsen i Oslo hvor de ble møtt av Fridtjof Nansen før de fortsatte ferden videre. 

Ole Ravna døde 11. august 1906, og ble begravd på Lakselv kirkegård i Porsanger. I 1909 ble det på initiativ fra den norske geografiske selskap reist en minnesten på Ole Ravnas grav med innskriften: «Her hviler Ravna som fulgte Nansen over Grønlands innlandsis».