Johan Olsen

Johan Peter Kornelius Olsen ble født 09.04.1879 i Ålesund. Han dro til sjøs som kokk ombord på «Blooming Lilly» da han var i 14-årsalderen, og etter denne turen drev han med sildefiske en stund. I 1898 dro han til Island for å fiske torsk.

Johan Olsen hadde sin første tur på ishavet i 1899 med «Trio» på selfangst, under skipper Severin Brandal. Etter denne turen dro han i utenriksfart. Fra 1902 var Olsen selv fører av ishavsskuter med «Sleipner» som den første. Da var han 23 år gammel. Olsen var den første som tok i bruk motor på Ishavet, det var i 1905 med skuta «Sleipner».

Torskefisket på Vest-Grønland

Det var Johan Olsens store fortjeneste at fiskeriene kom i gang i Davisstredet. I 1911 og 1912 oppdaget han de store forekomstene av kveite og torsk i Davisstredet vest for Grønland med «Hisø». Han holdt oppdagelsen hemmelig i mange år, til han i 1923 fortalte om de rike fiskeforekomstene til kjentfolk og redere, og oppfordret de til å dra til området for å fiske. Sjøl dro Olsen ut med med «Polarbjørn» i 1925 for torskefisket der. Dermed var et av verdens rikeste fiskefeltet åpnet. I 1935 anla danskene havn i nærheten av fiskefeltet, noe som førte til at det ble enklere for mindre fartøyer å fiske i området, og både møringer, fiskere fra Nord-Norge, islendinger, færinger, franskmenn, engelskmenn og selvfølgelig dansker kunne øse av de rike fiskeforekomstene.

Det ble i 1935 bevilget øremerkede statlige midler til Norges Svalbard og ishavsundersøkelser, slik at Rolf von Krogh fikk loddet opp fiskebanker, og det ble laget sjøkart fiskerne kunne gå etter.

På fangst

I 1915 var Johan Olsen med steambarken «Njørd» og drev selfangst ved Newfoundland, og var dermed blant de første nordmenn på fangst i det området. Senere prøvde han på en ny fangst. Han dro i 1924 med «Veslekari» til Novaja Semlja og Sibir på kvitfisk-fangst, men det ble med den sesongen.

Senere skulle det også bli hvalfangst i tillegg til fiskerier. Olsen jobbet som hvalskytter og fører av hvalbåten «Mossamedes» Portugisisk Angola i Afrika i 1927, og som hvalskytter og fører av hvalbåten «Sibaldi» ved Bouvetøya i Antarktis i 1929. Olsen var også bestyrer på det flytende kokeri «Pioner» på fangst ved Svalbard og Bjørnøya i 1930.

Opptakt til Grønlandsaken

12. juli 1923 hadde danskene laget en lov som forbød fangstmenn å nærme seg Grønlands kyst. «Veslekari» gikk inn til Sukkertoppen for å gi grønlenderne hvalkjøtt. Fikk advarsel om ikke å gjøre det igjen. To uker senere kom fire grønlendere ut til skipet som da lå litt lengre opplangs kysten. De hadde et brev og ba Olsen om å komme med kjøtt til dem, direktøren for Grønlands Styrelse hadde besøkt kolonien og sagt det var greit. Olsen ble arrestert fordi han hjalp sultne eskimoer. Det kom ikke til konfiskering av skip eller last, slik loven hjemlet.

Unnsetningsekspedisjoner

Olsen var med på lete- og bergingsarbeid mange ganger i sin karriere, og ledet også mange unnsetningsekspedisjoner. Hvis noen var i nød i nord, var det ofte Johan Olsen med mannskap og skip som dro av gårde for å redde det som reddes kunne.

I ulykkesåret 1917 i Vesterisen deltok Olsen på leteaksjon med fartøyet «Flemsøy», hvor han mistet broren Knut som førte «Hercules I». Ekspedisjonen fant kun fangstskipet «Aslak».

I 1924 gikk Draugen» og «Kapp Flora» ned i Kvitsjøen, men mannskapet ble berget av Johan Olsen og hans skip.

I 1928 var han med på letingen etter Roald Amundsen som forsvant med flyet «Latham». Olsen seilte med «Veslekari», som er skipet mange forbinder Johan Olsen med.

Da Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU) i 1935 ble fast i Grønlands-isen med «Buskø», kom Olsen til unnsetning med «Veslekari». «Buskø» greide å berge seg sjøl, men «Veslekari» ble fanget i isen, og sto i fare for å bli skrudd ned, men situasjonen løste seg.

I 1936 var det fare for jordskjelv på Jan Mayen, og Johan Olsen med besetning evakuerte personalet på den meteorologiske stasjonen.

Miss Boyds vitenskapelige ekspedisjoner

Olsen var kaptein på miss Boyds ekspedisjoner på 1930-tallet med «Veslekari».