Kunstner
1900–1981
Gunnar Wefring ble født 24. mai 1900 på Løten i Hedmark, og var sønn av Johanne Christine Meyer og Karl Wilhelm Wefring. I 1919 startet han sin kunstutdannelse ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Kristiania. Kjente kunstnere som Christian Krogh, Halvdan Strøm og Per Strøm var blant hans lærere. Wefring debuterte på Høstutstillingen i 1924 med maleriet «Broen».
Wefring fikk en rekke stipendier og var på flere reiser og utenlandsopphold, blant annet i Italia, München, København, Nederland, Paris, Hellas og Spania.
I 1924 giftet han seg med Signe Ivarsdotter Mortensson Egnund og de fikk to barn, Ivar og Tusta.
Arktisk maler
I 1931 ble Wefring med som maler på Finn Devolds ekspedisjon til Sørøst-Grønland. Til tross for at det var blitt vanlig å bringe med fotoapparat på ekspedisjoner ble det på mange ekspedisjoner prioritert også å ha med seg kunstnere som kunne dokumentere natur og vitenskapelig forskning på en annen måte enn fotografier kunne. Bare det å fange inn lyset og fargene i det polare landskapet ga et helt annet utrykk en datidens dokumentariske sort/hvitt bilder. På denne tiden var også Øst-Grønland gjenstand for norsk polar imperialisme, hvor det norske polarmiljøet med Adolf Hoel (leder for Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser) i spissen mente at norske interesser (fangst) ble krenket og var meget opptatt av at deler av Øst-Grønland skulle tilbake under norsk herredømme. Det å ha med en kunstmaler på ekspedisjonene understreket viktigheten av disse ekspedisjonene.


I 1932 var Gunnar med Adolf Hoels ekspedisjon til Eirik Raudes Land.
Maleriene hans fra disse ekspedisjonene ble utstilt på separatutstillinger i Oslo 1931 og 1932 og noen tegninger av inuitter på Statens høstutstilling 1931.
Wefring var også på Svalbard med Adolf Hoel og bergmester Merckoll i 1936 og produserte oljemalerier om sitt opphold.
Wefring døde i Oslo i 1881.
Stillinger og verv
Wefring underviste ved en rekke skoler og holdt også kurs i maling, tegning og modellering. Videre var han medlem i en rekke kunstforeninger, og i perioder også styremedlem og formann.
Offentlige arbeider
En rekke av hans verk befinner seg i offentlige samlinger. Norsk Polarinstitutt har en serie med malerier fra Svalbard.
Barsk og sterk – eller full og infantil?

Mannsbildet i norsk polarlitteratur I denne artikkelen skal jeg forsøke å peke på noen sentrale trekk ved den mannsrollen vi kan finne gjenspeilet i norsk polarlitteratur. Jeg skal deretter forsøke å sammenholde denne mannsrollen med et materiale hentet fra bøker av to utlendinger – østerrikeren Carl Weyprecht (1877) og dansken Peter Tutein (1928). Underveis blir […]
Karl Weyprecht og ideen om et Polarår

Etter hjemkomsten fra den østeriksk-ungarske nordpolekspedisjonen arbeidet Weyprecht sterkt for internasjonalt samarbeid i polarforskningen, og tok initiativet til det første internasjonale polarår (1882–1883) i 1875. Han mente at store summer og enorme anstrengelser ble gjort for å navnsette og erobre isdekka land i de enkelte nasjoners interesse. I dette bildet spilte imidlertid den samla vitenskapelige […]
Polaråret 1882–83

Det første Polaråret ble arrangert i 1882-83, og Norge var aktivt med helt fra starten. Det skyldtes særlig Henrik Mohn, foregangsmann for den norske polarforskningen. Under det første Polaråret, fra 1. august 1882 til 31. august 1883, hadde Norge sin hovedstasjon i Bossekop (Alta), og en bistasjon i Kautokeino. Stasjonen ble lagt til Bossekop etter anvisning […]