Australsk flyger, flyfotograf og polarforsker
1888–1958
Fullt navn: Sir George Hubert Wilkins
Unge Wilkins starta som omreisende kinomaskinist i Australia, dro så til England der han blei en pioner innafor flyfotografering. I 1913–16 deltok Wilkins som fotograf på Vilhjalmur Stefanssons store canadiske arktisekspedisjon. I 1921–22 deltok Wilkins som ornitolog på Shackletons siste Antarktis-ekspedisjon med «Quest».
I 1927 utforska han havisen nord for Alaska sammen med kollega Ben Eielson. De utførte den første landing på havis med et fly med hjulunderstell. I april 1928 gjennomførte Wilkins og Eielson den første transarktiske flygning. Den gikk fra Point Barrow i Alaska til Svalbard, mellomlanding på Ellesmere-øya.
Med ubåten «Nautilus» forsøkte Sir George Hubert Wilkins, sammen med Lincoln Ellsworth, i 1931 å utforske Polhavet. Den 22. august nådde ubåten 81°25ʹ nord. Underistoktet nord for Svalbard ble en delvis fiasko, antakelig takket være sabotasje fra mannskap som ikke stolte på den noe suspekte farkosten.
Professor Harald Ulrik Sverdrup var med som leder for de vitenskapelige observasjonene. «Nautilus» ble etterpå senket i Byfjorden ved Bergen. I årene 1933–35 og 1938–39 var Wilkins med på Ellsworths antarktiske ekspedisjoner.
Etter Wilkins’ død i 1958 fraktet den amerikanske marinen aska til Nordpolen i ubåten «Skate». Denne gikk opp til overflata der Wilkins’ aske ble spredd etter hans eget ønske. Wilkins fikk mange utmerkelser og oppkallinger.
Remember, Magnus, you will never gain anything without either personal wealth or government backing.
Ettertenksom Wilkins til ekspedisjonsdeltaker Magnus Olsen i Antarktis, 1935.
Barsk og sterk – eller full og infantil?
Mannsbildet i norsk polarlitteratur I denne artikkelen skal jeg forsøke å peke på noen sentrale trekk ved den mannsrollen vi kan finne gjenspeilet i norsk polarlitteratur. Jeg skal deretter forsøke å sammenholde denne mannsrollen med et materiale hentet fra bøker av to utlendinger – østerrikeren Carl Weyprecht (1877) og dansken Peter Tutein (1928). Underveis blir […]
Karl Weyprecht og ideen om et Polarår
Etter hjemkomsten fra den østeriksk-ungarske nordpolekspedisjonen arbeidet Weyprecht sterkt for internasjonalt samarbeid i polarforskningen, og tok initiativet til det første internasjonale polarår (1882–1883) i 1875. Han mente at store summer og enorme anstrengelser ble gjort for å navnsette og erobre isdekka land i de enkelte nasjoners interesse. I dette bildet spilte imidlertid den samla vitenskapelige […]
Polaråret 1882–83
Det første Polaråret ble arrangert i 1882-83, og Norge var aktivt med helt fra starten. Det skyldtes særlig Henrik Mohn, foregangsmann for den norske polarforskningen. Under det første Polaråret, fra 1. august 1882 til 31. august 1883, hadde Norge sin hovedstasjon i Bossekop (Alta), og en bistasjon i Kautokeino. Stasjonen ble lagt til Bossekop etter anvisning […]
1931 Ubåten «Nautilus» mot Nordpolen
I 1931 forsøkte den australske flyveren og oppdageren George Hubert Wilkins å nå Nordpolen med ubåten «Nautilus».
- Menu Aftenpostens lunch for Kapt. Wilkins og Løitn. Eielson, 1928
- Even the far ends of the earth and sea were familiar, 1961
- The Most Unforgettable Character I´ve Met | Readers Digest, 1959
- Pioneer Arctic Flying More Than A Race To The Pole | Aerospace Historian, 1971 _Than_A_Race_To_The_Pole_by_Gordon_T._Morris_Aerospace_Historian_1971