Ewald Schmutzler

Tysk fangstmann og overvintrer

1899–

Han var «Tyskeren som tapte sitt hjerte til Svalbard». Slik lyder tittelen på en artikkel som er skrevet om Ewald Schmutzler. I perioden 1922–41 hadde han 17 overvintringer som fangstmann på Svalbard. De fleste vintrene tilbrakte han alene. Han var en ensom ulv, og likte det best slik.

Ewald Schmutzler ble født i Thüringen i Midt-Tyskland i 1899, og kom til Svalbard for første gang i 1921. Hjemme i Tyskland var han utdannet skomaker, men nå hadde han latt seg verve av det nederlandske kullselskapet N.V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie til arbeid ved et storstilt gruveanlegg i Grønfjorden. Han ble betatt av polarlandet han kom til, og høsten 1922 tok han hyre på overvintringsfangst med Hilmar Nøis. Da var løpet lagt. Dette var det livet han ville leve.

I februar 1925 kunne imidlertid det hele ha vært over. Schmutzler lå på Alkhornet, og skulle følge en syk fangstkollega til lege i Longyearbyen. Utenfor Bohemanneset gikk han gjennom isen, og bare rask reaksjon fra kameraten gjorde at han kunne trekkes opp med en ski før han forsvant i dypet. 

Mellom fangstsesongene tilbrakte Schmutzler vanligvis noen sommeruker i Tromsø. Da tok han gjerne inn hos den tyske familien Grau. Med årene utviklet det seg et vennskaps- og kjærlighetsforhold mellom ham og eldstedatteren i huset – Ilse – som var 15 år yngre enn ham. De to forlovet seg, og i 1936–37 var de sammen på overvintring i Bellsund. Hovedstasjon hadde de på Camp Bell. Vinteren i Bellsund forløp uten problemer, men i mai skulle Ewald på en dagstur for å hente post og undersøke om når det var mulig å reise ned igjen. De hadde planer om å gifte seg når de kom til Tromsø. Imidlertid ble han liggende værfast i ei hel uke, og da han kom tilbake til hytta, var den tom. Ilse hadde gått for å finne ham. I en grunn lagune like ved fant de henne innefrosset. Hun hadde gått igjennom den tynne vår-isen. Ilse ble bare 22 år. 

Ewald Schmutzler var etter dette alene igjen. Han fortsatte med fangstmannslivet, og holdt seg som han pleide i området Bellsund–Isfjorden. Men i 1941 var det slutt. Da ble han evakuert til Storbritannia sammen med den norske befolkningen på Svalbard. Siden vendte han ikke tilbake.