Flypioner og offiser
1889–1973
Bernt Balchen ble født i Tveit (nå Kristiansand). Han tok middelskoleeksamen i 1916, skogskole 1917–18. Han ble såret under borgerkrigen i Finland, hvor han deltok som frivillig. I 1920 tok han flysertifikat og i 1921 fullførte han Marinens Flyveskole.
Polarflygingshistorie
Balchen ble i tillegg til å være flyger, også en dyktig flymekaniker, og var reservetekniker for Roald Amundsen i 1926 da han fra Svalbard forberedte flukten over Nordpolen med luftskipet «Norge». Da Amundsen ikke tok Balchen med i luftskipet valgte Balchen å heller assistere (med tillatelse fra Amundsen) den amerikanske polarforsker Richard E. Byrd. Flygerne Byrd og Floyd Bennet planla også å fly til Nordpolen og tilbake igjen til Svalbard med et fly «Josephine Ford» av typen Fokker. De gjennomførte turen 9. mai, og hevdet å ha nådd polpunktet, men rekordforsøket har vært omstridt i ettertid. Bernt Balchen fulgte så med til USA, hvor han var med på en turne med flyet «Josephine Ford» i USA, hvorpå han fortsatte sin flykarriere som nattpostflyger i USA og så som transportflyger i Canada. Siden dro han tilbake til USA og jobbet som testpilot for Fokker og Wright, fulgt av flyging over Atlanterhavet, som førsteflyger for Richard E. Byrd. På denne dristige flyginga klarte Balchen i dårlig vær å navigere flyet over Atlanterhavet, og til tross for en nødlanding da drivstoffet tok slutt ved kysten av Normandie, kom de seg velberget fram.
Samarbeidet med Richard E. Byrd fortsatte, og Bernt Balchen ble den første til å fly over Sørpolen 29. november 1929. Siden fløy han også den første transpolare flygingen fra Alaska til Norge i 1959, og ble dermed den første som fløy over begge polpunktene.
Under 2. verdenskrig tjenestegjorde Balchen for det amerikanske flyvåpenet og var plassert på Grønland og i Nord-Europa, hvor han blant annet ledet «slipp-operasjoner» til Norge.
Kunstner
Bernt Balchen hadde kunstneriske evner, og malte blant annet akvarellmalerier fra polare strøk. Ved Norsk Polarinstitutt finnes et akvarellmaleri med landskapsmotiv fra Grønland. Han holdt flere separatutstillinger.
Balchen fikk amerikansk statsborgerskap i 1931 og døde i New York i 1973.
Det som øver slik tiltrekning på en mann i polartraktene er først og fremst renheten i farvene, stillheten, det frie liv. Man har anledning til mosjon, til å røre på sig. Det fysiske velvære er bedre der enn andre steder – synes jeg i hvert fall.
Bernt Balchen, Polarårboken 1933
Wellmanns mislykkede polarferd
Den amerikanske eventyreren Walter Wellmann hadde allerede ett mislykket forsøk på å nå Nordpolen bak seg da han sensommeren 1898 gjorde et nytt forsøk, denne gangen fra Frans Josef Land. Dømt til å mislykkes D/S «Frithjof» av Tromsø var leid inn for å frakte ekspedisjonen, og Wellmann hadde fått tak i solide folk som Paul […]