Karl Pettersen

Geolog, adjunkt, tollkasserer, polarforsker og grunnlegger av Tromsø Museum

1826–1890

Fullt navn: Karl Johan Pettersen

Karl Johan Pettersen ble født i Tromsø i 1826, og var sønn av ishavsskipper Lars Jacob Pettersen. Karl Johan studerte mineralogi og geologi under professor Balthazar Mathias Keilhau i Oslo. Pettersen jobbet som adjunkt ved Tromsø skole fra 1855, og som tollkasserer fra 1877. Han kartla store deler av Troms og Finnmark geologisk. Pettersen var også en av grunnleggerne av Tromsø Museum, som han bestyrte fra 1872 og fram til sin død i 1890. 

…Karl Pettersen var i den vitenskabelige verden en af «de stille i landet»; bramfrit og stille arbeidede han med utrættelig flid og energi. På sin arktiske udpost stod han ganske alene med et særdeles vidløftig arbeidsfelt, langt fra de hjælpekilder, som et ordentlig bibliothek og komplette samlinger kan byde, og dog anvendte han han med altid usvækket interesse enhver ledig stund i videnskapens tjeneste…

Fra boken: Toldkasserer Karl Pettersen : en biografisk skisse med portræt / af M. Foslie

Karl Pettersen ble en internasjonalt anerkjent geolog. I 1883 oppdaget og navnga han bergarten sagvandit, etter vannet som den ble funnet nær. Bergarten er kun funnet noen få steder i verden. 

Den dag i dag utgjør Pettersens kartlegging i Troms et kildemateriale av betydning for geologer som arbeider med regionale undersøkelser i Troms.

Professor Tore Vorren i Ottar 3, 1992

Ildsjel 

Pettersen var medlem av mange vitenskapelige institusjoner, og var også aktiv på andre områder: i kommunesaker, som redaktør av «Tromsø Tidene», som medlem av «Tromsø amts jernbanekomité», og i Tromsø Arbeiderforening. Han hadde også en finger med i opprettelsen av både offentlig tegneskole, Tromsø kommunale bibliotek og, som nevnt ovenfor, Tromsø Museum. 

Polarforsker 

Fra 1859 og utover gjorde Tromsøskipperne viktige observasjoner i de arktiske farvann. Vi kan nevne Elling Carlsens observasjon av Kong Karls Land og omseiling av hele Svalbard-øygruppa. Pettersen fikk byens kjøpmenn med på spleiselag til instrumenter til Sivert Tobiesens overvintring på Bjørnøya 1865–1866, hvor det ble foretatt regelmessige meteorologiske observasjoner. 

Internasjonalt samarbeid 

De nordnorske fangstskipperne førte også de svenske vitenskapelige ekspedisjoner til Spitsbergen, og mange av skipperne ble påskjønnet av det svenske vitenskapsakademi. Pettersen fremla gjentatte forslag til en norsk vitenskapelig Spitsbergenekspedisjon, bl.a. for å finne nye fangstfelt, samt av hensyn til vår fremtidige nasjonale selvstendighet og vårt bidrag til «det store kulturliv»» I 1883 foreslo han et internasjonalt samarbeide; fire dampskip skulle årlig i en tiårsperiode gå ut fra de samme lokasjoner og prøve å gå så langt nordover at eventulle ukjente landområder i Polhavet ville oppdages.

Isforhold i arktiske strøk 

Hvert år påtok han seg å samle alle de observasjoner som ble foretatt av ishavsskippere fra Tromsø på deres tokter til Spitsbergen og Novaja Semlja. Uten Pettersens klarsynte iver ville mange av disse observasjonene vært tapt.

Polarforskeren Charles Robot hyller Karl Pettersen i det franske geografiske selskap 11. april 1890

Fra 1879 og til han døde samlet Pettersen de nordnorske skippernes beretninger om isforholdene i arktiske strøk. Disse ble publisert i utlandet. Først i 1926, 36 år etter hans død, finner vi to av hans avisartikler om isforholdene i Nordishavet i 1881 og 1882 publisert i Norsk Geografisk Tidsskrift.

Karl Pettersen kjempet hele sitt voksne liv for at de norske myndighetene skulle bidra til utforskningen av Arktis. Han var 20 år forut for noen andre med sine isobservasjoner.

Knut Helskog i Ottar nr. 3/1992.