Anton Jakhelln 

Anton Jakhelln vokste opp i Bodø i ein søskenflokk på sju. Som nittenåring reiste han til Oslo og starta studiene ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I perioden 1928–31 var Jakhelln assistent hos Fridtjof Nansen på oseanografisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han tok cand.real-eksamen i fysisk oseanografi 1935.

Vitenskapelige ekspedisjoner inngikk i studiene. Jakhelln deltok som oseanograf på sommerekspedisjoner til Nordøst-Grønland i 1931 og -32, i regi av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. Dette dannet grunnlaget for hans magistergrad.
 
I oktober 1933 får Jakhelln spørsmål om å delta som oseanograf på ekspedisjon til Sørishavet. Klart han ville bli med! Skipsreder Lars Christensen var selv med på denne «Thorshavn III-ekspedisjonen». Fru Ingrid Christensen og hennes venninne Ingeborg Dedichen deltok også, kvinner på slike ekspedisjoner var den gang uvanlig. «Thorshavn» var for anledninga utstyrt med automatisk ekkolodd, som ga anledning til kartlegging av havbunnen i jomfruelige områder.
 
I Drakestredet oppdager Jakhelln således en ukjent banke med dybde på 680 meter. Havbunnen rundt banken lå på et par tusen meters dybde. Banken får navnet Sarsbanken, oppkalt etter de to norske havforskerne Michael og Ossian (far og sønn). Det gyldige navnet er i dag Sars Guyot. Guyot er fagtermen for et undersjøisk platåberg.
 
Jakhelln stod langt ute på venstresida politisk. Dette hadde kaptein Mikkelsen på «Thorshavn» fått snusen i. Kanskje det var derfor den unge forsker måtte spise med mannskapet i messa?

Han lager ingen konflikt om bord, skriver heller sine kritiske merknader i brev heim, som for eksempel: «Jo lenger jeg er om bord, dess verre inntrykk har jeg av den kapitalistiske utbytning.» Han omtalte også vitenskapen som bare «ytre pynt for ekspedisjonen».

Jakhelln var seinere med på å starte opp Human-etisk forbund. Under andre verdenskrig arbeidet han for motstandsorganisasjonen XU.

I 1937 brøt Anton Jakhelln opp fra Bergen og sine gode kolleger på «Geofysen». Han tiltrådte stilling som statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt i Oslo. I 1943 ble han der sjef for nedbøravdelingen. Som det står i et avisintervju, forlot han da det salte vannets virkefelt og ga seg i kast med de vanskelige spørsmål rundt vannet i atmosfæren og på landjorden. Det blei dessverre aldri tid til å publisere resultatene fra målingene i Sørishavet.

Jakhelln satte i gang produksjon av snøakkumuleringskart. Han stod også for utbygging av det nasjonale nettverket av nedbørsmålere. Og han var opptatt av at instituttet måtte bruke gode og moderne instrument. Var ikke dagens instrument gode nok, hendte det han sjøl utvikla bedre modeller. Han var med på anskaffelsen av instituttets første datamaskin så tidlig som i 1961. Den ligna et piano både i tyngde og form.

Bilder