Telegrafist, styrmann og meteorolog
1907–1976
Fullt navn: Ragnar Schelderup Eggesvik
Ragnar Schelderup Eggesvik ble født i Beiarn i 1907. Han traff Hansine Kines og de forlovet seg, men måtte vente noen år før de giftet seg. Ragnar Eggesvik utdannet seg til styrmann, telegrafist og meteorolog og ble ansatt som bestyrer på den meteorologiske stasjonen Torgilsbu på øst-Grønland vinteren 1936, og overvintret kommende vinter, hvor han sørget for daglige observasjoner og sendte meldingene til Værvarslinga i Norge. I en attest fra NSIU datert 10. januar 1941 får han de beste skussmål for arbeidet han utførte. I tillegg til de spesifikke arbeidsoppgavene knyttet til arbeidet på stasjonen, klarte han også overvintringa på Grønland på en utmerket måte. Han var avbalansert og hadde et likevektig gemytt og kom godt ut av det med sine assistenter
Sommeren 1938 giftet Ragnar og Hansine seg. Ragnar klarte det kunststykket å få ta med seg sin kone på overvintring på Torgilsbu.
Kona med på overvintring
Det var eksepsjonelt at Hansine fikk delta som kokk på overvintringa i 1938–39. Ishavsstasjonen var styrt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (NSIU), og hadde tidligere ikke tillatt at kvinner deltok på overvintringer. En grunn var nok risiko for barnefødsel langt unna medisinsk hjelp.
Ragnar, Hansine og Hansines bror Arne Kines dro over til østkysten av Grønland med skuta «Veiding» og ankom stasjonen Torgilsbu sommeren 1938. Stasjonen var ny, og bygd opp ved siden av den gamle stasjonen.
Dramatisk vinter
Vinteren ble til dels dramatisk. En voldsom storm røsket av taket på stasjonen 2. nyttårsdag og de tre overvintrerne måtte berge det de kunne. Under huset fantes en kjeller og dit berget de det viktige radioutstyret. De søkte ly i den gamle stasjonsbygningen, og klarte å gjenfinne en del av utstyr og inventar som hadde blåst av gårde. Uværet varte og rakk i hele fem døgn. Siden ble det opprydding og reparasjoner. Radioen fungerte som den skulle, noe som var avgjørende da det i februar ble orkan i Atlanteren, og selfangstskuter på fangst fikk problemer. Ragnar satt kontinuerlig ved radioen og assisterte så godt han kunne. Tre fangstskuter forliste og 18 menn mistet livet.
Barnefødsel
Etter hvert ble det klart at Hansine var gravid og ventet barn i mars. De tre overvintrerne forberedte seg så godt de kunne på den kommende fødselen. Ragnar som var utdannet styrmann, hadde gode kunnskaper om førstehjelp og også mer krevende medisinske forhold. På stasjonen fantes også en legebok. Bare noen dager før fødselen satte i gang, dukket det en isbjørn utenfor stasjonen, og dermed ble det ferskt isbjørnkjøtt på alle, også den vordende mor.
Fødselen gikk bra og var uten komplikasjoner, og både før og under fødselen var Ragnar i telegrafisk kontakt med Kvinneklinikken i Bergen.
Kokken nedkom i natt med en velskapt pike.
Værvarslingsnyhetene til Bergen Radio.
Den 22. mars fødte Hansine datteren Aase Marie som var velskapt og frisk, og hun ble døpt snart etter. Grønlenderne i området kom gjerne innom på besøk når de fartet forbi, og lille Aase fikk kamikker, inuittenes spesielle fottøy i gave. Når grønlenderne først var på besøk, overnattet de gjerne og var selskapelige.
Ny overvintring
Sommeren 1939 skulle det komme nytt mannskap som skulle avløse de tre på stasjonen, slik at den lille familien kunne vende tilbake til Norge, men det ble komplikasjoner. Den ene telegrafisten som skulle overta var blitt syk, og samtidig var det krigsutbrudd i Europa, og situasjonen var usikker, så Hansine, Ragnar og Aase Marie ble på Torgilsbu på ubestemt tid, sammen med telegrafisk Harald Hoff som ankom sammen med forsyninger for det neste året, samt barneklær og to geiter! Da var Åse Marie sikret melk den kommende vinteren.
Okkupasjon og hjemkomst
Overvintringa forløp uten de store hendelser. Familien ble hentet ut 1. september 1940 av fangstkuta «Ringsel» hvor ekspedisjonsjefen om bord var tysk offiser. Med et Norge som var okkupert av Tyskland, ønsket familien Eggesvik å reise til Island i stedet for fedrelandet, men den tyske offiseren om bord nektet dem det. Underveis ble det et forrykende uvær som varte i flere døgn, og Ragnar som hadde styrmannsbakgrunn bidro i navigeringa. Med om bord hadde de en blårevunge og den gjenlevende geita, som sto i en bås på dekk. Ragnar sørget for at geita ble melket hver dag, også mens stormen sto på, og dattera Aase Marie fikk sin daglige rasjon med geitemelk. Familien, inkludert geit og blårev fikk mye oppmerksomhet da de ankom Norge. Stasjonen Torgilsbu ble avviklet resten av krigen av rådende norske myndigheter.
Tilbake i Norge
Ragnar og Hansine Eggesvik bodde etterpå på Moldjord, hvor Ragnar ble konstituert som herredskasserer i 1945. Så ble det en tid ved flysikringstjenesten for Televerket på Værnes, og deretter ved Bodø flysikringsstasjon. Da Ragnar ble forfremmet til telegraffullmektig flyttet familien til Ski. Paret fikk to barn til, Rolf og Arna, og i 1976 døde Ragnar, 69 år gammel.
Kilder:
- Norsk Polarinstitutts biografiarkiv: Ragnar Eggesvik. Attest fra Adolf Hoel datert 10.01.1941
- Sussi H. Gabrielsen: Hansine Eggesvik forteller: Med isbjørnstek som barselmat. Årbok for Beiarn 1993
- Magnus Sefland: Ishavsskuta «Grande». Isflaket nr 2/2007
- Ragnar Eggesvik dagbok 1938.39. torgilsbu. https://brage.npolar.no/npolar-xmlui/handle/11250/2425376
Tobarnsmora som ble fangstmann
Hva gjorde egentlig en kvinnelig drosjesjåfør i isødet på Svalbard? Wanny, eller Ivanna Margrethe Ingvardsen som hennes fulle navn var, ble født på Sommarøy utenfor Tromsø 15. januar 1893. I denne bygda i havgapet lærte hun seg allerede praktiske kunnskapene som følger av en oppvekst i en familie som livnærer seg som fiskerbønder. 15 år […]