Var med Vilhjalmur Stefansson på fleire ekspedisjonar som utforska ukjent land i amerikansk Arktis (1906–18)
1883–1940
Størkersen vart fødd utanfor Harstad 26.06.1883. Han reiste til sjøs som 16-åring og kom etter kvart til Canada der han også er kjend som Storker Storkersen. Der møtte han i 1906 danske Ejnar Mikkelsen og den amerikanske polarforskaren/geologen Ernest de Koven Leffingwell. Han blei med desse på «Anglo-American Polar Expedition» som skulle vara frå 1906 til 1908. Heilt nord i Alaska møtte dei Amundsen som avslutta den første gjennomseglinga av Nordvestpassasjen. Og dei møtte Vilhjalmur Stefansson i 1907.
Så var Størkersen med på «Stefansson-Anderson Arctic Expedition» frå 1908 til 1912. Denne ga mykje ny kunnskap om inuittane, geografi, naturforhold og arktisk overleving.
I 1910 gifter Størkersen seg med Elvina i eit lite kapell på Herschel Island. Unge Elvina var dotter av den legendariske «Klengenberg of the Arctic».
I 1913 var det duka for den store «Canadian Arctic Expedition» som skulle vara i fem år. Stefansson var sjef, og han hadde no fått støtte direkte frå den canadiske regjeringa. Igjen var Størkersen med på å oppdaga nytt land, dei kartla bl.a. ukjente delar av Banks Island. På slutten av ekspedisjonen vart Stefansson sjuk, og Storkerson overtok leiinga for utforsking av Beauforthavet.
I 1919 vart Stefansson inspirert av prosjekt med overføring av reinsdyrflokkar frå Finnmark til Alaska. Dette passa bra med ideane han utvikla i boka «The Friendly Arctic». Størkersen fekk i oppdrag å jobba vidare med prosjekt reinsdyr til Canada, støtta av Hudson’s Bay Company. Sommaren 1920 kartla Storkerson forholda på Baffin Island. I 1921 set han kursen attende til gamlelandet for å handla inn store mengder reinsdyr. Men han ender opp med å trekka seg frå heile oppdraget.
Han mister støtta frå Stefansson, og starter opp eiga verksemd, saman med broren, i Porsanger. Det går eit par år utan Størkersen kontakter kona og ungane i Canada. Han må gje opp dei store reinsdyrprosjekta, og tek i 1925/26 opp igjen rolla som arktisk ekspedisjonsleiar. Han held foredrag og presenterer luftige planar i avisintervju.
Dette fører lite med seg. Sakte, men sikkert rakner det for Størkersen. Han får store mentale problem og blir i 1927 lagt inn på Reitgjerdet asyl (diagnostisert som schizofren).
Barsk og sterk – eller full og infantil?
Mannsbildet i norsk polarlitteratur I denne artikkelen skal jeg forsøke å peke på noen sentrale trekk ved den mannsrollen vi kan finne gjenspeilet i norsk polarlitteratur. Jeg skal deretter forsøke å sammenholde denne mannsrollen med et materiale hentet fra bøker av to utlendinger – østerrikeren Carl Weyprecht (1877) og dansken Peter Tutein (1928). Underveis blir […]
Karl Weyprecht og ideen om et Polarår
Etter hjemkomsten fra den østeriksk-ungarske nordpolekspedisjonen arbeidet Weyprecht sterkt for internasjonalt samarbeid i polarforskningen, og tok initiativet til det første internasjonale polarår (1882–1883) i 1875. Han mente at store summer og enorme anstrengelser ble gjort for å navnsette og erobre isdekka land i de enkelte nasjoners interesse. I dette bildet spilte imidlertid den samla vitenskapelige […]
Polaråret 1882–83
Det første Polaråret ble arrangert i 1882-83, og Norge var aktivt med helt fra starten. Det skyldtes særlig Henrik Mohn, foregangsmann for den norske polarforskningen. Under det første Polaråret, fra 1. august 1882 til 31. august 1883, hadde Norge sin hovedstasjon i Bossekop (Alta), og en bistasjon i Kautokeino. Stasjonen ble lagt til Bossekop etter anvisning […]
- Opplysninger fra Reitgjerdet asyl i Trondheim om Størker Theodor Størkerson, 1938
- Brev fra Fridtjov Isachsen angående Størker Størkerson, 10. juli 1946
- Brev til Det Kongelige Kirke og Kulturdepartementet angående opplysninger om Storkerson, 1995
- Nekrolog over Størkerson fra Fridtjof Isachsen | Norsk Geografisk Tiddskrift, 1946
- Brev til Det Norske Geografiske Selskab fra Wilhjalmur Stefansson og Sir hubert Wilkins, 1928