Ytre Norskøya ligger midt i hovedområdet for den nederlandske hvalfangsten på 1600-tallet, den gang hvalfangsten baserte seg på landstasjoner for utkoking av hvalspekket til olje. Øya var et egnet sted for en hvalfangststasjon, godt plassert i nærheten av fangstplassene. Stasjonen ligger ved Norskøysundet mellom Ytre og Indre Norskøya. En lun vik skjermer for vær og vind, og en god og bred strand letter atkomsten til land. I dag kan vi se restene etter 9 spekkovner som ligger på rekke langs stranda inne i bukta. Gravfeltet på øya er med sine 165 graver et av de største på Svalbard.
Minne om den gamle hvalfangsten
Ytre Norskøya ble allerede tidlig på 1600-tallet, flere år før hvalfangststasjonen ble bygd, utpekt av engelskmennene som et godt sted å være. Øya er en av Nordvestøyane, et område som med sine sund og øyer kunne tilby gode seilings- og ankringsforhold i tillegg til le for vær og vind. Rett utenfor hersket storhavet. Området ble døpt Fair Haven.
Hvalfangststasjonen på Ytre Norskøya var en av de virkelig store landstasjonene på Svalbard. I størrelse kan den sammenliknes med Smeerenburg litt lenger sør. Når det gjelder berømmelse kan den imidlertid ikke sammenliknes med sagnomsuste Smeerenburg, som langt overgår dens ry. Men stasjonen må en gang i tiden ha vært meget viktig, en av gigantene. De som hadde kontroll over denne stasjonen og dette området, hadde kontroll over uante mengder med ressurser i form av storhval. Og stasjonen bærer preg av dette. I alt 9 ovner ligger på rekke langs stranda inne i bukta på nordsiden av Norskøysundet. Noen er enkeltovner, andre er doble. På oversiden og vest for ovnene ligger flere tufter som trolig er rester etter hus eller telt brukt til boliger, lager og verksteder. Rundt omkring i området ligger avtrykk og oppbygninger etter arbeidsplattformer for oppkutting av hvalspekk, plattformer for kjølekar samt andre konstruksjoner som var nødvendige for trankokingen.
Hvalfangststasjonen på Ytre Norskøya har ikke vært gjenstand for arkeologiske utgravinger. Det har imidlertid gravfeltet som ligger på grusryggen like over stasjonen. Gravfeltet er et av Svalbards største med sine 165 graver. Parallelt med utgravingene av Smeerenburg ble 50 av disse gravene utgravd og undersøkt av nederlandske arkeologer i 1980. De bevarte hvalfangerklærne og tekstilmaterialet fra gravene ble tatt med til Nederland og utgjør i dag en del av Smeerenburg-samlingen. Høsten 2005 ble størsteparten av samlingen tilbakeført til Svalbard. I dag kan du se et utvalg av denne samlingen utstilt på Svalbard Museum.
Tekst brukt med tillatelse fra Cruisehandboka