På sørsiden av Blomstrandhalvøya ligger det unike kulturmiljøet London, også kalt Ny-London. Dette er restene etter et gruveanlegg etablert i 1911 av det engelske selskapet Northern Exploration Company Ltd. med Ernest Mansfield som leder. Mineralet som skulle utvinnes var marmor.
Marmorbruddet ble etablert i 1911. I løpet av noen få år ble det lagt ned en intens arbeidsinnsats for å få anlegget og drifta opp å stå. Marmoren virket lovende og uttalelsene fra eksperter verden rundt om marmorens kvalitet og skjønnhet var rosende. Forventningene var store til et godt økonomisk utbytte. Maskiner, jernbane, vogner, kraner, vinsjer, tunge dampmaskiner, redskaper og utstyr til drift kom på plass. Bolighus for opptil 70 personer, verkstedbygninger og lager ble satt opp. Det ble imidlertid ikke brutt nevneverdige kvanta marmor i de årene virksomheten var i gang. I krigsårene 1914–1918 var det ingen aktivitet i marmorbruddet, og i 1920 tok eventyret slutt.
London er et viktig kulturminne og -miljø fra den tidligste tiden med industriell virksomhet på Svalbard. Initiativet og plassen viser hvordan drømmen om rask fortjeneste endte med nedleggelse etter få år med prøvedrift; en overoptimistisk etableringsvirksomhet på et meget tynt grunnlag. Marmoren viste seg å være ubrukelig, og blokkene smuldret opp som følge av frostsprengning. Anlegget ble forlatt, og London ble allerede i 1933 betegnet som en spøkelsesby. Da var mye av utstyret og bygningsmaterialene fjernet og tatt i bruk andre steder. Så sent som i 1950-åra ble de fleste bolighusene flyttet til Ny-Ålesund. Tilbake står restene av anlegget man en gang trodde skulle bli verdens fineste marmorbrudd. Minner fra en optimistisk tid. I dag er London likevel den industrielle lokaliteten som har mest bevart av teknisk utstyr fra før første verdenskrig.
Marmordriften i London, med alle sine bygninger, anleggsrester og løse gjenstander, har etterlatt store og dominerende spor i landskapet. Anleggsrestene vil kanskje andre steder anses som skrap og kan for mange virke som uverdig og skjemmende forsøpling i forhold til den ellers storslåtte og urørte omkringliggende naturen. Men London er også et håndfast, originalt og synlig spor etter tidligere menneskers liv og virke til hverdags og til fest. Som det fysiske rammeverket rundt levde liv, er restene gode historiefortellere og monumenter over tidligere menneskelig virksomhet. Men de er også vitnesbyrd om forfall og alle tings forgjengelighet.
Området var i en liten periode før 1940 en viktig plass for forsøk med fiskeforedling på Svalbard, blant annet med tørking av klippfisk.
Eksterne lenker
Tekst brukt med tillatelse fra Cruisehandboka