Hopen

Hopen er ei lang, smal øy som stikker opp av havet ca. 10 mil sørøst for Edgeøya. Her er det store fuglefjell. I vintre med normale isforhold er Hopen et viktig hiområde for isbjørn. Etter 2008 har det vært lite is ned mot Hopen og ingen hi. Øya ble fredet som naturreservat i 2003. Hopen har store naturfaglige verdier, men også kulturminner fra gammel tid. Øya huser en viktig meteorologisk stasjon med helårlig bosetning.

Det eldste kulturminnet er en spekkovn ved en slakteplass for hvalross på Koefoedodden lengst sørøst på øya. Ellers finnes flere hytter fra perioden med norsk overvintringsfangst. Hopen var et eget fangstfelt og var regnet som et godt isbjørnterreng. Det var også bra med rev og sjøfugl.

Noen av hyttene er forfalt. Følgende hytter er vurdert som bevaringsverdige i Kulturminneplan for Svalbard 2000–2010. (Hyttenavnene som er brukt her refererer seg til planen):

• Rudihytta fra 1908 på Koefoedodden ble bygd av et fangstlag ledet av Salomon Fylkesnes, Ålesund (reder Killengreen & Søn). Denne hytta kalles også Sørhytta.
• På Koefoedodden står også ei anna, nyere hytte med samme navn (Sørhytta) oppført i 1995 av Vervarslinga / Norsk Polarinstitutt. I nærheten er det et aerofyr.
• I Hermansenskaret, på østsida av øya, finner vi Russehytta (også kalt Nordhytta). Der ble oppført i 1908. Denne hytta huset i en periode de skibbrudne fra Dekabrist-forliset i 1942. Dekabrist var et russisk skip som ble torpedert og sank ved Hopen i november 1942. Tre personer overlevde. I 1987 ble en bauta reist ved stasjonen til minne om de som omkom. Like ved står en nyere hytte bygd i 1971. Den kalles Bjørnebo.
• Nilsebu fra 1908, reparert i 1973. Denne står ved Vervarslingas meteorologiske stasjon/Hopen Radio i Husdalen. Nilsebu ble fra oktober 1943 til 5. august 1945 brukt som værstasjon for tyske styrker. 

Schjelderups ekspedisjon satte opp to hytter ved Braastadskaret nord på øya i 1923. Den ene av disse, Beisarhytta, ble revet i 1973 og ei ny hytte ble satt opp. Denne ble utbedret i 2005. På Bjørnstranda nordvest for stasjonen står Johshytta. Den ble bygd i 1956, men er nå ubrukelig. Fire varder som ble bygd i 1924 står som viktige minner etter polare forskningsekspedisjoner. Thor Iversen og hans menn bygde to varder på Iversenfjellet, en på Werenskioldfjellet og en på Kollerfjellet. De drev oppmåling og innsamling av plante- og steinprøver. 

Dagens aktiviteter

Hopen har en stasjon tilhørende Meteorologisk Institutt. Denne har vært i drift siden 1947. I dag bemannes stasjonen av 4 personer. Mannskapene skiftes ut to ganger i året. For øvrig har værstasjonen i flere år vært brukt som base for isbjørnmerkinger i Storfjorden og de østre deler av Svalbard. Ellers foregår det ingen fast forskningsvirksomhet på øya.

På 1970-tallet ble det gjennomført to petroleumsboringer på Hopen uten at det ble gjort funn.

Tekst brukt med tillatelse fra Cruisehandboka