Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige Atlanterhavet. Den dekker et areal på 49 kvadratkilometerer og er praktisk talt dekket av is. Øya, som er kalt «jordas ensomste», er ikke bebodd. Den ligger 1 700 km fra nærmeste land, Dronning Maud Land. Ettersom Antarktis er definert som området sør for 60° S, er Bouvetøya (54° 25′ S, 3° 21′ Ø) ikke egentlig en del av Antarktis.
Bouvetøya utgjør toppen av en basaltvulkan som stikker opp av Sørishavet. Øya måler ca 9,5 km fra øst til vest, og ca 7 km fra sør til nord. Øya er veldig utilgjengelig på grunn av de bratte fjellveggene som stiger opp, særlig på vestsiden, og som gjør ilandstigning meget vanskelig. Det høyeste punktet, Olavstoppen, ligger 780 moh. Det er 1600 kilometer til nærmeste land, Antarktis. Området et værhardt og øya er ofte omgitt av tåke. Bare noen få steder er det landingsmuligheter og da bare i godt vær. Øya er vanskelig tilgjengelig med bratte klipper på alle sider, og nåes lettest med helikopter fra skip utenfor. Ved sørvestkysten ligger en ca. 500 m lang, men ganske lav holme, Larsøya.
Bouvetøya ble oppdaget i 1739 av den franske oppdagelsesreisende J. B. C. Bouvet de Lozier, som trodde det land han så, var en del av det store Sydland man den gang drømte om, og gav det navnet Cap de la Circoncision (Omskjærelsens forberg) etter kirkefesten samme dag.
På grunn av de mange sprikende observasjoner trodde man lenge det var snakk om en øygruppe. Den tyske ekspedisjonen med «Gauss» 1901-03 fikk ryddet og satt riktige koordinater.
Den første Norvegia-ekspedisjonen under kaptein H. Horntvedts ledelse gjorde landgang på øya 1. desember 1927 og annekterte den for Norge. Ved kgl.res. av 23. jan. 1928 ble Bouvetøya trukket inn under norsk statshøyhet, og i 1930 ble øya gitt status som biland. Øya ligger utenfor Antarktistraktatens virkeområde.
I 1971 ble øya et naturreservat.
Dyrelivet på øya består hovedsakelig av pelssel, pingviner og sjøfugl.
