Antarktis er det kaldeste, mest forblåste, høyeste og tørreste kontinentet på jorda. Det er ca. 14 millioner kvadratkilometer stort og består av to områder: Øst- og Vest-Antarktis.
Størsteparten av det antarktiske kontinentet ligger sør for 70ºS bredde, mens den antarktiske halvøya strekker seg nord til omtrent 60ºS. Dronning Maud Land er det største norske kravområdet i Antarktis. Det dekker rundt en sjettedel av det antarktiske kontinentet og er bortimot sju ganger større enn Norge.
Antarktis er omgitt av Sørishavet, der vi finner de spredte subantarktiske øyene. Her ligger den norske Bouvetøya, som regnes som en av verdens mest avsidesliggende øyer, og Peter 1. Øy.
Peter 1. Øy er Norges andre kravområde sør for 60 S og er 154 kvadratkilometer stor. Peter 1. Øy ligger 450 kilometer utenfor Ellsworth Land på vestkysten av Antarktiskontinentet. Øya er nesten fullstendig dekket av is.
Miljøvern og forskning
Antarktistraktaten slår fast at Antarktis skal vies til fredelige formål, miljøvern og internasjonal forskning. Norsk Polarinstitutt er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis. All norsk aktivitet i Antarktis må følge miljøforskriften for Antarktis og fredingsforskriften for Bouvetøya. Alle som planlegger aktivitet i Antarktis må kontakte instituttet.
Det er mange grunner til at det forskes mye i Antarktis. For eksempel har Antarktis den reneste lufta i verden, og luftovervåkingen her gir derfor nøytrale måleverdier. Her foregår også mye forskning på naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Gamle isprøver gjør at vi kan finne ut av historiske forhold rundt jordas klima og atmosfære. Slik kunnskap er en viktig nøkkel til å forstå og forutsi framtidens klima og for å kunne vurdere betydningen av menneskeskapte forandringer.
De norske forsknings- og miljøovervåkingsekspedisjonene til Antarktis ledes og koordineres av Norsk Polarinstitutt, som også drifter forskingsstasjonen Troll.
Siden 1976–1977 har norske forskere jevnlig gjennomført ekspedisjoner til det norske kravområdet Dronning Maud Land. De har reist jevnlig til Bouvetøya fra midten av 1990-tallet. På Peter 1. Øy er det for tiden svært liten aktivitet, fordi det er kostnadskrevende å gjøre forskning på øya.
Kulturminner og verneområder
Helt siden James Cook foretok sin berømte omseiling av Antarktis i 1770-årene, har mennesker blitt tiltrukket av Antarktis. Her ble det tidlig oppdaget enorme ressurser.
Selfangere var de første som ankom Antarktis og havområdene rundt, senere kom hvalfangerne. Hvalfangsten i Sørishavet var svært viktig for Norge helt fram til 1960-årene. I nyere tid har turister, forskere og oppdagelsesreisende trengt lenger og lenger inn i Antarktis. Både hvalfangerne, oppdagelsesreisende og forskerne har etterlatt seg spor på sin ferd. Mange av disse sporene har blitt utpekt som kulturminner av partene til Antarktistraktaten, og forvaltes i henhold til Miljøprotokollen under denne traktaten.
Traktaten legger rammene for forvaltingen av et kontinent som ingen eier, men som et stort antall land har aktive interesser i. Landene bestemmer i fellesskap hva som skal utpekes og få status som kulturminner. Kulturminner som bekrefter næringsaktivitet og ferdsel, finnes over store deler av Antarktis. Det er over 90 kulturminner i Antarktis. Kulturminnene kan være alt fra det berømte teltet til Roald Amundsen fra sørpolerobringen i 1911, steinvarder og minneplaketter om tragedier med dødelig utgang eller store erobringer. Varden på Tryne Island er satt opp der Caroline Mikkelsen, den første kvinnen som besøkte Antarktis, gikk i land sammen med mannskapet på hvalbåten Torshavn i 1935. Bygninger, etterlatenskaper og minner etter industri og teknologi, som for eksempel det nedlagte atomkraftverket ved den amerikanske McMurdo-basen, er også kulturminner. Det er også den norske hvalstasjonen Hektor, som var i bruk fra 1912–1931, på øya Deception Island.
I Dronning Maud Land finner vi tre kulturminner (Historic Sites and Monuments – eller HSM), HSM-2, HSM-44 og HSM-78.
Spesielt verneverdige områder med spesielt dyre- eller planteliv, særegen geologi, vitenskapelig verdi, historiske eller villmarksverdier finnes over hele Antarktis. Det finnes over 75 slike områder, som kalles Antarctic Special Protected Areas (ASPA), og i tillegg seks områder som er utpekt som spesielle forvaltningsområder, eller Antarctic Special Managed Areas (ASMA).
Økt aktivitet på Antarktis har gjort det nødvendig med ekstra vern av kulturminner og områder med spesielle naturverdier. Det er utarbeidet og vedtatt forvaltningsplaner for alle ASPA-er og ASMA-er. Tre naturområder er vernet i det norske kravområdet Dronning Maud Land. Et av disse, som ligger ved Svarthamaren i Mühlig-Hofmannfjella, ble opprinnelig foreslått som verneområde av Norge, og inneholder verdens største kjente innlandskoloni av Antarktispetrell.
Oversikt over beskyttede områder i Antarktis
Kulturminnene som er utpekt i henhold til Miljøprotokollen under Antarktistraktaten – som Norge har sluttet seg til – skal ikke skades, fjernes eller ødelegges. Dette betyr at norske besøkende til Antarktis har plikt til å gjøre seg kjent med hvor kulturminnene befinner seg, slik at skader unngås.