Sysselmann på Svalbard
1881–1963
Wolmer Tycho Marlow ble født i Trondhjem 21. februar 1881 og døde i Oslo 22. november 1963. Marlow tok studenteksamen 1900 og forbedret karakterene i 1902 for å kunne fullføre krigsskolen. Han var kaptein i Hæren 1905–1915. Marlow tok så i 1914 utdannelse som bergingeniør ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim
I årene 1907–1909 var Marlow offiser som tok tjeneste i Belgisk Kongo, og ga siden en samling på 112 gjenstander fra sin tid i Belgisk Kongo til Universitetets Etnografiske Museum.
12. september 1914 giftet Marlow seg med Gudrun Jenssen født 10. november 1891 i Trondheim, død februar 1964. Ekteskapet ble oppløst ca. 1935.
I årene 1914–1917 var Marlow gruveingeniør ved Orkla gruver. I 1919 ble han Statsgeolog, en stilling han hadde til 1935. I denne tiden utdannet Marlow seg til økonom i 1921 og jurist 1928 og i 1929–1931 ledet han en fransk geologisk ekspedisjon til Etiopia.
Marlow var konstituert som overvintrende sysselmann på Svalbard 1932–1933, med permisjon fra stillingen som statsgeolog. Han likte Svalbard og arbeidet der, og da sysselmannstillingen ble utlyst søkte han. 23. august 1935 ble han utnevnt til sysselmann på Svalbard. Det var førte gang en sysselmann bodde fast på Svalbard siden Johannes Gerckens Bassøe ble fylkesmann i Troms 24. mars 1928 og tok med seg sysselmannsembetet dit.
Marlow giftet seg 8. juli i 1937 med engelske Hester Mary Debenham født 17. september 1895, død 1985. Hun var den første sysselmannsfrue som overvintret på Svalbard. Etter krigsutbruddet 1940 ble hun i mai-juni evakuert til England med en engelsk krysser fra Harstad.
Sysselmann Marlow ble evakuerte med Svalbards befolkning til England 3. september 1941. 1. juli 1942 gikk han av som sysselmann ved oppnådd pensjonsalder.
Fra mars 1943 var han knyttet til Inter-Service Topographical Department, en analyseenhet til den britiske militære etterretningstjenesten.
Marlow oppholdt seg i London der hans kone bodde frem til han flyttet tilbake til Norge i 1953 der han døde i 1963.
Marlow ble i 1948 tiltalt for landssvik for hans tjenestehandling under «Isbjørn-affæren» på Svalbard i 1941, men ble frikjent av lagmannsretten i 1948.
Forfatter: Per Kyrre Reymert
Nr. 03 Nansen på ski over Grønland 1888–1889
GRØNLAND, ØSTKYSTEN, 20. JULI 1888. Det er tre dager siden skipperen på selfangstskuta «Jason» satte dem av i drivisen, skjøt kanonsalutt og tok farvel med en bekymret mine. Måtte de bare få leve. Drivisbeltet er ugjennomtrengelig. De er fanget i isen og nå fører strømmen dem feil vei. Fridtjof Nansen innser at situasjonen er alvorlig. […]
Samer på polarekspedisjoner
«I Norge har lapperne først innført skiene…» Dette skrev Fridtjof Nansen i boka På ski over Grønland. Der slo han fast at nordmenn langt tilbake i tida betraktet samene som de dyktigste skiløperne, og at det å forflytte seg hurtig på ski over lange avstander var karakteristisk for samene. Samene blir også lovprist for deres […]