Willem Barents

Det er ikke mye vi vet om Barents liv. Det som er kjent, er hovedsakelig knyttet til de tre ekspedisjonene som ble sendt ut fra Nederland for å finne en vei gjennom Nordøstpassasjen til Cathai (Kina).

Vi vet at Willem Barents var født på øya Terschelling, som ligger på nordvestkysten av Nederland. Han var knyttet til sjøen hele livet, og reiste vidt omkring helt fra han var ung. Han kunne flere språk, blant andre tysk, spansk og portugisisk. Språkferdigheten kom særlig til nytte når det gjaldt å samle kartografisk informasjon, men det er også kjent at han oversatte Ivar Baardsons fortelling om Grønland fra tysk til nederlandsk. Barents ble takket være selvstudier en lærd mann. Særlig var han påvirket av Peter Plancius (1552–1622), en innflytelsesrik kartograf, astronom og teolog.På Barents’ tid var det uenighet om det var best å gå nord eller sør for Novaja Semlja for å finne veien gjennom Nordøstpassasjen til Kina. Plancius og Barents mente at det var best å følge en nordlig kurs.

Første ekspedisjon 1594

I 1594 la Willem Barents avgårde nordover for å finne Nordøstpassasjen, og en ny rute til Kina. Det var to nederlandske skip som kastet loss i Amsterdam, og nådde fram til Novaja Semlja 10. juli samme året, og Barents regnes som den som oppdaget øya (de to øyene). Det andre skipet ble ført av Cornelis Nay som lyktes å trenge lenger gjennom Nordøstpassasjen, til Karahavet gjennom Jugorskistredet før han måtte gjøre vendereis.

Andre ekspedisjon 1595

Året etter var det klart for et nytt forsøk på å trenge gjennom Nordøstpassasjen. Hele syv skip la av gårde, og ekspedisjonen var ledet av Barents. De la kursen mot Karaporten, den samme passasjen som Nay hadde seilt gjennom året før, men det ble for sent i sesongen før de nådde dit. Havisen var begynt å legge seg, og hindret videre seilas østover.

Tredje ekspedisjon 1596–97

Med to skip gjorde Barents et tredje forsøk på å finne veien gjennom Nordøstpassasjen. Denne gangen fortsatte de nordover etter å ha seilt langs norskekysten, og seilte rett på Bjørnøya 8.juni 1596, som fikk navnet etter et dramatisk møte med isbjørn. De fortsatte videre nordover og fikk landkjenning på nytt land den 17. juni, som fikk navnet Spitsbergen (de spisse fjell). Dette var nye oppdagelser, og Willem Barents fikk navnet sitt udødeliggjort. Barentshavet, Barentsregionen, Barentsburg og Barentsøya er alle kalt opp etter ham. Etter å ha vært i land på Svalbard la de kursen østover mot Novaja Semlja hvor de ble fast i skruisen, og måtte evakuere skipet. De kom seg i land og måtte belage seg på en hard overvintring. Året etter dro de sørover i to åpne båter, og Barents døde under overfarten. De andre tok seg frem til Kola, hvor de traff på et nederlandsk skip som brakte de tilbake til fedrelandet.

Kartlegging

I løpet av de tre ekspedisjonene foretok Barents geografiske målinger, og i 1598 ble det trykt et kart over polområdene med hans navn. Den gang var det ulike forestillinger om hvordan hav og landområdene i nord kunne være, blant annet mente Barents at Svalbard hang sammen med Grønland, noe som skulle bli den vanlige oppfatninga i tida etterpå.

• Diverse brev til Adolf Hoel ang. Barents.

Bilder

Kart