Vitus Bering

Vitus Bering ble født i Horsens i Jutland i 1681, men ble ikke lenge på dansk jord. Han dro tidlig til sjøs, og endte i 1703 opp i den russiske marinen. Han deltok i Den store nordiske krig og Den russisk-tyrkiske krig med heder, og ble etter hvert gitt ansvaret for utforskning av den russiske villmarken. Han forlovet seg med en russisk jente, og bortsett fra et kort besøk i 1715, så Bering aldri sitt danske hjemsted igjen.

Peter den stores ambisjoner

Etter krigen med Sverige ønsket Peter den Store å utforske og kartlegge Russlands nordområder for å finne ut om det fantes en landfast forbindelse mellom Sibir og Nord-Amerika. Formålet var å undersøke muligheten for russisk ekspansjon, og Vitus Bering fikk ansvaret for å kartlegge de østlige delene av det russiske riket. I 1725 forlot Bering St. Petersburg, og ekspedisjonen reiste på tvers av Sibir og opprettet en base i Kamtsjatka på Russlands østkyst. Her bygde de skip og forberedte en sjøekspedisjon. Skipet til Bering fikk navnet «Svjatoj Gavrijl» (Sankt Gabriel), og i 1728 seilte de gjennom stredet som etterhvert skulle få Berings navn – Beringstredet. Selv om de ikke så land på den amerikanske siden, konstaterte ekspedisjonen at Amerika og Asia var to forskjellige kontinenter. Ekspedisjonen returnerte til den russiske hovedstaden i 1730, men den vanskelige reisen gjennom den sibirske villmarken hadde kostet Bering fem av sine barn, og han ble selv veldig syk.

Den andre Kamtsjatkaekspedisjonen

Vitus Bering fikk ansvar for enda en ekspedisjon, og tok del i det som senere har fått navnet Den store nordiske ekspedisjon. Oppdraget ble å kartlegge den sibirske kyst og vestkysten av Amerika, og noen kilder sier at opptil ti tusen mann deltok i denne kartleggingen. Bering nådde Kamtsjatka i 1740 etter noen år med kartlegging i Nord-Sibir, og i samme år la Berings ekspedisjon ut fra byen i skipene «Svjatoj Pjotr» (Sankt Peter) og «Svjatoj Pavel» (Sankt Paul). Etter å ha vært i Alaska fikk ekspedisjonen store problemer. De to skipene ble separert, mangel på forsyninger gjorde mannskapet syk av skjørbuk, og de ble nødt til å ta til land. Skipet til Bering forliste på en øy i Beringstredet, og før de fikk bygd opp en ny skute, døde Bering og store deler av mannskapet. Resten av mannskapet klarte til slutt å bygge et skip som førte de tilbake til Russland, og snekkeren returnerte til heder og ære. I 1991 ble Vitus Berings levninger funnet på øya skipet hans forliste på. Øya har blitt oppkalt etter ham og heter nå Beringøya.

• Vitus Bering–en glemt polarforsker?

Bilder