Meteorolog
1924–2022
Vidar Hisdal ble født i Bergen. Han begynte å studere ved Universitetet i Oslo etter krigen og ble Cand.Real. i meteorologi i 1951 (avhandling med tittelen «Har frontpassasjer og lufttemperaturen noen innflytelse på dødshyppigheten?»). En omarbeidet versjon av avhandlingen ble publisert i 1953 med tittelen «The influence of weather on mortality».
Vitenskapelig karriere
I studietiden (fra juni 1950) var han vit.ass. ved Norsk Polarinstitutt først for professor H.U. Sverdrup, så for meteorolog O. Amble. Han fortsatte i midlertidige stillinger og fikk i 1953 et vikariat i en meteorologistilling, og ble fast ansatt i stillingen som meteorolog/klimatolog fra 1955. I 1974 ble han seniorforsker, og han fortsatte som det til han gikk av med pensjon i 1994 (tror jeg?).
Jobb ved Norsk Polarinstitutt
I begynnelsen av sin NP-karriere, hadde Vidar Hisdal blant annet ansvaret for driften av meteorologiske stasjoner om bord i norske hvalkokerier, og assisterte med å måle isbreers frontposisjon på Vestlandet sammen med Olav Liestøl (NP hadde ansvar for disse målingene på den tiden). Han arbeidet også med meteorologiske observasjonene fra «the Norwegian, British, Swedish Antarctic Expedition» (Maudheimekspedisjonen, 1949-1952) og var også ansvarlig for redigeringer av vitenskapelige publikasjoner fra ekspedisjonen. Senere hadde han en vesentlig del av arbeidet med å planlegge observasjonsprogrammet og ta ut instrumenter til den norske Antarktis-ekspedisjonen 1956-1960.
Fra 1960 til 1961 hadde Vidar Hisdal delvis permisjon fra NP da han med et stipend fra Sexe’s legat studerte ved universiteter i Zürich (ETH), Paris og London. I sin tid som forsker ved NP var han ansvarlig for «Strålingsstasjonen» i Ny-Ålesund, og han hadde 27 sommersesonger der. Hensikten var å danne basis for undersøkelser av strålingsforholdene i Ny-Ålesund og arktiske strøk og f.eks. strålings- og energibalansens virkning på smelting av is og snø, breers ablasjon, frysing og tining av de øverste jordlag og effekt på hav-is. I tillegg vil slike målinger kunne utnyttes i klimamodeller.
Kunstinteresse
Vidar Hisdal var også svært interessert i kunst. Han var selv en kunstnerspire i sin ungdom, og solgte malerier i kunstbutikker i Bergen. Han samlet på informasjon om kunstnere som hadde vært med på den norske Nordhavs-ekspedisjonen (1876-1878) og på Svalbard helt tilbake til slutten av 1800-tallet. I forbindelse med planer om økt aktivitet i Ny-Ålesund på 80-tallet, foreslo han en stipendordning for kunstnere som ville arbeide i området. Han skrev «støttebrev» slik at flere kunstnere fikk opphold i Ny-Ålesund. En av dem var Ilse Storrud (1980) en annen Emily Wentworth (1982 og 1984).
Forfatter for bøker og artikler
Vidar Hisdal skrev en rekke bøker og artikler, og han skrev også om polare områder i leksikon (SNL – de to siste trykte utgavene) og boken «Svalbard – natur og historie» som ble oversatt til engelsk, russisk og japansk. I 1994, som 70-åring, fikk han et reisestipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Dette ble benyttet til en Svalbard-tur for å oppdatere bilder til en oppdatert versjon av «Svalbard – nature and history». Som pensjonist samarbeidet han med en russisk forsker-kollega, Markin, slik at boken ble oversatt til russisk.
Forfatter: Hege Hisdal
Kva skjedde med postboda til Amundsen?
Knapt nokon nordmenn har skapt fleire usvarte spørsmål enn Peter Tessem og Paul Knutsen – dei to polfararane som forsvann på veg heim frå Roald Amundsens «Maud»- ekspedisjon i 1919.
Chefen og onkel Paul
Roald Amundsens kyniske spill med menneskeliv på Maud-ekspedisjonen
Nr. 06 Maudekspedisjonen 1918–1925
To mann forsvant i villmarken. Maskinisten døde, flyene havarerte og skipperen fikk sparken. Men de fikk sine vitenskapelige observasjoner. Nr. 6 i «Norges 10 viktigste polarekspedisjoner» I Nansen-Amundsen-året 2011 kåret Nordlys og Norsk Polarinstitutt de 10 viktigste norske polarekspedisjonene. Juryen besto av professor Robert Marc Friedman, polarekspert Olav Orheim, ekspedisjonsdeltaker Liv Arnesen, polarhistoriker Harald Dag […]