Tore Vorren

Tore Vorren ble født 17. april 1944 i Vadsø, og vokste opp i Tromsø. Han tok hovedfag i kvartærgeologi ved Universitetet i Bergen i 1970. I 1973 ble han lektor ved Universitetet i Tromsø (UiT). I 1978 disputerte han til doktorgraden som den første i geologi ved UiT, og ett år senere ble han professor i geologi, 35 år gammel. Hans virke ved UiT varte i 40 år.

Vorren var en ledende forsker innen marin geologi, og han var en drivkraft innen nasjonal og internasjonal forskning og utdanning i nordområdene. Han utførte blant annet internasjonalt høyt anerkjente arbeider på dannelsen av sedimenter på glasierte kontinentalhyller og kontinentalskråninger. Han arbeidet med klimahistorien fra siste istid og fram til i dag, og kombinerte landobservasjoner med marine sedimentkjerner. Vorren ledet en rekke tokt både langs norskekysten og i Barentshavet, og gjennom flere utenlandsopphold bidro han til å skape et sterkt internasjonalt samarbeidsmiljø for seg selv, medarbeidere og studenter. Vorrens studier av prosesser og avsetninger på kontinentalsokkelen har hatt stor betydning for at Norge kunne utvide sine grenser i dyphavet. Vorren publiserte 127 vitenskapelig artikler i internasjonale tidsskrifter og bøker, hvorav 44 som førsteforfatter.

Vorren hadde en sentral rolle i utviklingen av utdanning og forskning i geologi ved UiT. Han forsto tidlig at oppbyggingen av geologi-faget kunne få stor betydning for nærings- og samfunnsutviklingen i landsdelen, særlig petroleumsvirksomheten. Han engasjerte seg derfor sterkt for å etablere et godt samarbeid med petroleumsindustrien gjennom felles forsknings- og utdanningsaktiviteter.

Tore Vorren kombinerte forskning på et høyt internasjonalt nivå med et sterkt forskningspolitisk engasjement. Han satt i flere tiår i en rekke nasjonale og internasjonale råd, styrer og utvalg. Han hadde en rekke fagpolitiske verv og funksjoner ved UiT, inkludert stilling som prorektor og dekan. Han var leder av Roald Amundsen Senter for Arktis forskning, styremedlem Det Norske Videnskaps-Akademi og styreleder ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Hans virke har også hatt stor geopolitisk og næringspolitisk betydning. Allerede tidlig på 80-tallet tok Vorren til orde for å flytte Norsk Polarinstitutt til Tromsø, og da saken ble aktuell flere år senere var han en viktig drivkraft i prosessen i samarbeid med daværende rektor Ole D. Mjøs. Han var også sentral ved etableringen av Nordnorsk Vitensenter.

På bakgrunn av sin betydelige forskningsinnsats ble Tore Vorren i 1993 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han ble i 2005 tildelt Framkomiteens Nansenbelønning for å ha utmerket seg innen polarforskning. I 2011 fikk han Brøggerprisen som er en hederspris fra Norsk Geologisk Forening. Han arbeidet utrettelig for norsk geologi på mange ulike arenaer. I tillegg drev han aktivt formidlingsarbeid både gjennom populærvitenskapelig medier og dagspressen.

Forfatter: Synnøve Elvevold

Bilder