Svend Foyn

Svend Foyn ble født på Nøtterøy i Tønsberg i 1809. Faren ble borte på sjøen da Foyn var 4 år gammel. Selv gikk Svend til sjøs 11 år gammel, 20 år gammel tok han styrmannseksamen, 24 år gammel tok han skippereksamen og ble skipper på fullriggeren «Familien» som noen slektninger hadde kjøpt for at han skulle få et skip å føre.

Selfangst

Som 35 åring dro Foyn for første gang på ishavet med kaptein Mikkelsen – de deltok i den nordnorske fangsten med dårlig resultat. Mikkelsen var lei av fangstlivet og solgte skuten. Foyn ville derimot til Vestisen og konkurrere med skottene. Sammen med broren og svogeren fikk han bygget «Haabet» – det første ishavsfartøy fra Sør-Norge. Første sesong brakte bare tap, og Foyn søkte statunderstøttelse, men fikk avslag. På neste års ekspedisjon fikk han nesten full fangst, og økonomien var berget. Selfangst ble en ny norsk næringsgren av format.

I årene 1848–52 var han den eneste fra Sør-Norge som dro på Ishavsfangst, i 1854 var det åtte fartøy fra Tønsberg, i 1855 var det elleve. Sandefjord og andre byer kom til, og i 1860 var det omkring 700 mann fra Tønsberg-distriktet som deltok. Rundt 1870 var det 1500 mann fordelt på 30 fartøyer på ishavsfangst fra Sør-Norge.

Grunnlegger av den moderne hvalfangst

Etter hvert gikk det nedover med fangst av grønlandshval og Foyn ville fange de mye større og uregjerlige, hurtige finnhvalene som ikke lot seg fange fra små, åpne båter. Da måtte det også nye redskaper til.

Førløperen til granatharpun

Erik Eriksen konstruerte og laget en tremodell av en hvalharpun. Foyn overtalte ham å flytte til Tønsberg for å utvikle oppfinnelsen. Foyn ble for ettertiden stående som harpunens skaper, mens Eriksen verken fikk ære eller den fortjeneste han hadde ventet.

I 1840 hadde finnmarkingen Jacob Nicolai Walsøe oppfunnet en harpun som ble skutt fra en rifle og som eksploderte i det hvalen ble truffet. Hvalen døde ikke nødvendigvis men dro sin vei eller sank.

Kaptein Dahl fra Bergen forsøkte så å feste tau til harpunen slik at hvalen kunne festes til båten. Han erstattet også riflen med en kanon som ble plassert i baugen på båten.

Foyn var den første som skjøt hval med granatharpun. Sogneprest Hans Morten Thrane Esmark fant frem til en tennsats for utskutte granater så de først eksploderte ved anslag, og han lærte Foyn metoden så sprengstoffet i harpunen først ble antent ved stramming av fangstlinen etter at harpunen var skutt inn i hvalen. Denne fangstmetoden hadde Foyn monopol på i 10 år fra 1873. Grunnlaget for hele den moderne finnhvalfangst var skapt. Fra å få kanskje én hval i sesongen, fikk Foyn nå opptil 100, og han ble snart en rik mann.

Verdens første hvalbåt

I 1863 lot han bygge verdens første dampdrevne hvalbåt «Spes & Fides», og i løpet av fire år eksperimenterte han seg frem til en lønnsom moderne finnhvalfangst på Finnmarkskysten. I 1865 satte Foyn dampmaskin i sine selfangere «Eliezer» og «Isbjørnen», og ble den første eier av fangstskip som gjorde det

Egne anlegg

Ved å bearbeide hvalens råstoff i egne anlegg kunne Foyn stadig øke sin formue. Han anla trankokerier, benmøller og guanofabrikker.

«Antarctic»-ekspedisjonen

I 1894–95 i en alder av 84 år, sendte han ut «Antarctic» -ekspedisjonen for hvalfangst i Sydishavet, ledet av H.J. Bull.

Velgjører

Han gav bort store beløp til hedningmisjonen, sjømannsmisjonen, til bedehus, skole og arbeiderboliger i Tønsberg, og til Foyns borgerskole i Oslo (1889). Han testamenterte sin formue til et misjonsfond.

En statue av Svend Foyn modellert av A. Svor, ble reist utenfor domkirken i Tønsberg i 1915.

Bilder