Sophus Tromholt 

Sophus Tromholt (2. juni 1851, Husum, Danmark – 17. april 1896, Blankenhein, Tyskland.) Tromholt er i dag annerkjent for sine bidrag til nordlysforskningen på 1800-tallet og for sine unike fotografier fra Finnmark 1882-1883. Originalplatene til fotografiene ligger i The Sophus Tromholt Collection ved Bergens Universitetsbibliotek. Fotosamlingen ble i 2013 del av  UNESCOs Memory of the World List.

Et liv med nordlys

Sophus Peter Tromhol(d)t viet sitt liv til nordlyset, en interesse han arvet fra sin far.  Tromholt blev utdannet realfagslærer i København, hvor han også mottok undervisning i astronomi hos professor Heinrich Louis d’Arrest. Som 19-årig utga han sine første nordlysbeskrivelser. Tromholt arbeidet i perioden 1871–1875 som realfagslærer først privat og siden ved Horsens statsskole og startet samtidig en livslang foredragsvirksomhet. Fra 1875 til 1882 var han lærer ved Den Tanske Skole i Bergen, supplert med  utstrakt formidlingsaktivitet og nordlysforskning. I 1882 mottok han et femårig stipendium fra den norske stat, flyttet til Oslo og ga seg fullstendig over til nordlyset.

Vinteren 1882–1883 oppholdt han seg i Kautokeino i forbindelse med det første internasjonale polaråret, vinteren 1883-1884 var han på Island. Han beskrev begge oppholdene, først i reisebrev i danske og norske aviser, og senere i utvidet og redigert form som reisebøker. Særlig hans reisebok fra tiden i og rundt Kautokeino vakte stor interesse og ble utgitt både på dansk og i en noe endret engelsk oversettelse.

Fra 1887, etter statsstipendets opphør, bodde Tromholt i Tyskland med sin tyske kone Maria Magaretha Jess, som var sanger. Tromholt døde på et lungesanatorium i Blankenhein i Thüringen i Tyskland, knapt 45 år gammel.

Tromholt som nordlysforsker

I løpet av sin tid i Bergen gjennomførte Tromholt systematiske studier av nordlyset og samlet inn et enormt antall observasjoner fra, ifølge hans eget utsagn, flere hundre profesjonelle og også private observatører i hele Norden, Grønland, Island og delvis England. Basert på observasjoner beregnet han nordlyshøyder som var langt over den utbredte troen på at nordlyset gikk nesten helt ned til jordoverflaten. Han arbeidet med forbindelsen mellom nordlyset og solflekker og utbredelse, basert på data fra Grønland, et arbeid som ble utgitt av Danmarks Meteorologiske Institut i 1885. I tillegg skrev han om månens effekt på nordlysets utseende og synlighet, og gjennom hele sin karriere var han opptatt av spørsmålet omg eksistensen av nordlysets lyd og telegrafforstyrrelser i forbindelse med nordlyset.

Fra høsten til våren 1882–1883 oppholdt Sophus Tromholt seg i Kautokeino i anledning det første internasjonale polaråret. Oppholdet ble muliggjort av en stor donasjon fra Brygger Jacobsen i København, den norske stat bidro med diverse utstyr. Tromholt etablerte en liten målestasjon som korresponderte med den norske stasjonen i Bossekop og den finske stasjonen i Sodänkyla.

Nordlysobservasjonene på den offisielle norske stasjonen brukte Tromholts registreringsmetoder, inkludert hans klassifisering av nordlystypene. Kautokeinos beliggenhet ca. 100 km rett sør for Bossekop ga et godt utgangspunkt for triangulering av nordlyshøyden basert på resultatene Tromholt allerede hadde presentert. De målte nordlyshøydene m.m. ble publisert i den offisielle rapporten fra den norske stasjonen i Bossekop i 1888.

Gjennom sin tilknytning til Meteorologisk Institutt i København og spesielt til Meteorologisk institutt i Oslo, gjennom professor Henrik Mohn og førsteassistent Axel Steen, fikk Sophus Tromholt en betydelig rolle i nordlysforskningen. I tillegg til egne arbeider bidro han til nordlyskatalogene utgitt av professor Hermann Fritz i Zürich og professor Robert Rubensson i Uppsala. 

Han publiserte selv en stor del av sine samlede historiske nordlysobservasjoner fra perioden fram til 1878. De samtidige observasjonene ble publisert posthumt av Fr. Schröder, Oslo Observatorium.

Sophus Tromholt støttet ikke offisielt en bestemt nordlysteori, men lente seg mot teorien om at årsaken til nordlyset var å finne i atmosfærisk elektrisitet, representert ved blant andre professor Edlund i Sverige. I privat korrespondanse benektet han at det var et «kosmisk fenomen».

Læreren Tromholt ble regnet som en viktig nordlysforsker i sin tid, men han hadde en tendens til å kritisere sine akademiske kolleger ganske høylytt, noe som ikke fremmet hans posisjon eller ettermæle. Som nordlysforsker var han en pioner i å samle inn og sammenligne nordlysdata fra et stort geografisk område. I dag er han anerkjent for sine konklusjoner om nordlysets sammenheng med solflekker og utbredelse, inkludert døgnvariasjon, sesongvariasjon og i forhold til solsyklusen. Noen av Tromholts konklusjoner foregrep beskrivelsen av den såkalte nordlysovalen. Tromholt oppga også at høyden på nordlyset var 120 km over bakken eller høyere, et resultat som ble bekreftet av Carl Størmer tidlig på 1900-tallet.

Unike portretter fra Kautokeino

Sophus Tromholt er i dag mest kjent for sine fotografier fra Kautokeino i 1882–1883. Tromholt hadde med seg det best mulige bærbare fotoutstyret, betalt anonymt av grosserer Sundt i Bergen. Han ville fotografere Finnmarks natur og den samiske kulturen. Han forsøkte også å fotografere nordlyset, men det var ennå ikke mulig med fotoutstyret som fantes den gang. I stedet tegnet han nordlyset med kritt på svart papir og fotograferte tegningene sine slik at de kunne gjengis. Det er dokumentert at han tok et fotografi av nordlyset i 1887, trolig verdens første, men det er ikke publisert eller på annen måte bevart.

Tromholts fotografier fra Finnmark er beskrevet i detalj i Fjellestad, Marthe Tolnes & Greve, Solveig: Starman. Sophus Tromholt Fotografier 1882-1883. Spesielt en rekke portretter av navngitte personer fotografert hovedsakelig i påskeuken 1883 er unike for sin tid. Portrettene viser oss sterke personligheter og kjennskap til fotografen. I motsetning til tidligere etnografiske ekspedisjoner som under korte opphold i Sápmi fotograferte den samiske befolkningen, tilbrakte Tromholt lang tid i Finnmark og hadde opparbeidet seg et personlig forhold til lokalbefolkningen som ifølge Tromholt var svært opptatt av å bli portrettert.

Det totale bildet man får fra Tromholts opphold i Finnmark er todelt. Den generelle beskrivelsen av samisk kultur i hans utgitte reisebok, Under Nordlysets straaler,  er i hovedsak basert på Anders von Dübens forfatterskap og gjentar en samtidig stereotyp og direkte nedlatende beskrivelse av samene som eksotiske og usiviliserte. En del av Tromholts arbeider tjente direkte til etnografiske studier av rase. Han fikk i oppgave å samle materiale til Bergens Museum. Blant annet gravde han, med åpenbar motvilje, opp et helt skjelett og fire hodeskaller fra den gamle samiske kirkegården. Tromholt var den første i ettertiden som gikk gjennom saksmappene fra Kautokeino-opprøret i 1852 og snakket med folk som hadde opplevd det. Han beskriver med gru de voldelige handlingene, men unnskylder opprørene med å si at de var blitt rammet av «et slags vanvid» fra den læstadianske bevegelsen, som han ikke hadde den minste sympati for.

Tromholts syn på den samiske kulturen var nødvendigvis det utenforstående europeiske blikk. Han levde av å skrive til et fordomsfullt publikum som skulle more seg mer enn å utvide sitt syn på samisk kultur. Men noen passasjer i reiseboken, i reisebrevene han sendte hjem til Morgenbladet, samt hans private korrespondanse, vitner om en fascinasjon og entusiasme for samene og deres tilhørighet til naturen. Allerede på forhånd hadde Tromholt, som var et stort språktalent, forsøkt å lære seg  litt nordsamisk. Han ble tilsynelatende positivt mottatt og engasjerte seg aktivt i lokalbefolkningen. Det er bemerkelsesverdig at han hadde samiske hjelpere i observatoriet sitt. Tromholts beskriver med stor entusiasme og selvironi hvordan han selv ble betraktet av den samiske befolkningen med forbauselse og stor fornøyelse som en «fremmed».

En allsidig person

Tromholt var en allsidig person med en enorm arbeidskapasitet. Han publiserte mer enn 200 artikler, notiser og bøker. I lange perioder sjekket han himmelen for nordlys annenhver time gjennom hele natten. Ved siden av nordlyset og arbeidet som naturfaglærer livnærte han seg som forfatter, foreleser og oversetter, i tillegg til å bidra med gåter til flere tidsskrifter i Danmark og Norge og konstruere brettspill for blant annet Ravensburg. Tromholt var musikalsk, og utga to polkaer og underviste i klaverspill. Han skrev flere skolebøker, hvorav Geografiske Talstørrelser i Billeder fikk medalje på blant annet Verdensutstillingen i Paris i 1878. I sin samtid var han særlig kjent for gåtebøker, og ikke minst for sine populærvitenskapelige foredrag om blant annet astronomi, som ble illustrert med flere hundre store lysbilder.

Forfatter: Kira Moss