Sivert Brækmo

Sivert Johannes Brækmo ble født 16.september 1853 i Beitstad (Nå: Verran i Nord-Trøndelag). I 1877 deltok Brækmo på lofotfisket. Hans første tur på Ishavet fant sted i 1878 med jaktskuta «Aurora», ført av skipper G. A. Sørensen. De var på hvitfiskfangst på vestkysten av Spitsbergen og Brækmo var skytter om bord. I påfølgende år reiste han delvis som harpuner og delvis som skipper. I tillegg livnærte han seg i perioder på land med bygningsarbeid. 31 år gammel ble han skipper på «Sossina». 

Brækmo var blant pionerene innenfor norsk ishavsfangst på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Redningsmann

Brækmo er kjent for å ha berget 39 mennesker fra drukningsdøden, 19 norske og 20 russiske mannskaper.

I 1886 Reddet han et russisk mannskap på åtte utenfor Sebruska.

I 1897 berget Brækmo to båter og åtte mann utenfor Havningsberg (I dag: Hamningberg).

I 1898 reddet han mannskapet på et hammerfestfartøy i den Karibiske port, og landsatte mannskapet på ti mann som ble berget i Yukanski.

I 1907 reddet han mannskapet av det russiske fartøyet «Pomor» i det kariske hav. Mannskapet på 12 mann var i en meget forkommen tilstand etter å ha oppholdt seg i ni døgn i livbåtene. For dette mottok Brækmo den russiske keisers medalje, -en sølvmedalje med diplom fra russiske myndigheter.

I 1911 reiste han med Arve Staxrud som islos for å unnsette et overvintringsmannskap. Disse ble imidlertid reddet av Nils Larsen på «Elida», mens Brækmo berget og fikk hjem fangsten.

Han overvintret i Isfjorden på Spitsbergen vinteren 1893–94 sammen med Johan Christiansen etter et uhell med båten nord for Nordkapp. De ble reddet av Edvard H. Johannesen.

Brækmo var blant de første som tok i bruk motor innenfor ishavsfangsten i tiden like etter 1905. I 1906 brukte han en liten motorbåt under fangsten.

Bilder