Paul Bjørvig

Fangstmann, deltok på mange ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, blant annet Wellmans ekspedisjoner

1857–1932

Fullt navn: Paul Johan Ludvig Bjørvig

Paul Bjørvig ble født i Tromsø 4. januar 1857. I 1870, som 13-åring begynte han på Ishavet. Den første ishavsturen gikk til Novaja Semlja med skonnerten «Aksel Thorsen».

Forskeren Wellmans faste ledsager

Bjørvigs første tur med utenlandske ekspedisjoner fant sted i 1894. Han deltok da på Walter Wellmans første nordpolekspedisjon. Ekspedisjonen forsøkte å gå over isen fra Svalbard med båten «Ragnvald Jarl», men lyktes ikke med dette, og båten ble skrudd ned i isen ved Waldenøya.

I 1898 deltok Bjørvig på en ny nordpolekspedisjon med Wellman, og denne gangen gikk de ut fra Frans Josefs Land. Bernt Bentsen og Bjørvig overvintret for Wellman på et fremskutt depot på Frans Josefs Land, mens hovedbasen lå lengre sør på øygruppen. Forholdene for nordmennene var primitive, de hadde dårlig med mat og levde i en fuktig stein- og torvhule. 1. november 1898 ble Bentsen syk og døde to måneder senere. Deretter, i over to måneder (2. januar–28. februar 1899) oppbevarte Bjørvig liket av Bentsen i fellessoveposen inne i hula så ikke bjørn og rev skulle ete det. Hans dagbok beretter fra denne fryktelige vinteren, og for å holde humøret oppe deklamerte han dikt til seg selv og lastet sleden på og av. Et kort fremstøt mot nord med Wellmann ble forsøkt i mars samme året, men ble avblåst og ekspedisjonen returnerte til Norge.

I 1900 ble Bjørvig med en tysk ekspedisjon til Spitsbergen.

1900(1)–03 ble Bjørvig med til Antarktis på det tyske sørpolskipet «Gauss» ledet av Erich von Drygalski.

I årene 1906–1907 og 1908–1909 var Bjørvik igjen engasjert av Wellman. Denne gang på Danskøya ved Spitsbergens nordvestkyst, hvor han overvintret som vaktmann. I august, under den første av disse overvintringene, fikk han brev hjemmefra om at sønnen på 22 år var død. Han hadde vært på bjørnejakt og kameratene hadde kun funnet skiene etter ham. Bjørvig fikk aldri svar på om det var bjørnen som drepte sønnen eller om han hadde gått gjennom isen.

Under den andre overvintringen, 1908–09, var han vaktmann sammen med ishavsskipper Knut Johnsen. Igjen var ulykken ute; Johnsen gikk gjennom isen og forsvant. Bjørvig var denne gang alene i en måned.

I 1910 deltok Bjørvig på grev Zeppelins og prins Henriks Spitsbergenekspedisjon med «Maintz».

Deretter forhyrte han på det tyske skipet «Deutschland» til Antarktis i årene 1911–13, ledet av Wilhelm Filchner.

Bjørvig deltok også i en rekke sommerekspedisjoner til Spitsbergen.

Bjørvig mistet tre sønner som alle var altmuligmenn på overvintringsekspedisjoner, samt en sønn i Østerisen under krigen.

Hav og fjell med påskrevet tekst: Nå tror jeg at jeg har hatt nok motgang og sorg fra Ishavet. Men har man ingen sorger, så har man heller ingen gleder. Paul Biørvig etter å ha mistet sin fjerde sønn pa havet