Oluf Dietrichson

Oluf Christian Dietrichson ble født i Skogn, Innherad i 1856. Han var en dyktig idrettsmann, aktiv skiløper som utmerket seg på langdistanser i fjellterreng. Han drev også med sykkelsport. I perioden 1918–24 arbeidet han som generalmajor og kommandant i Kristiansand, og fikk en lang militær karriere.

Oluf Dietrichson søkte om å få delta i Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland, og kunne vise til mange og lange skiferder, og ble antatt som ekspedisjonsdeltaker hvor han skulle være meteorologisk observatør, landmåler og karttegner på ekspedisjonen i 1888–89. Han var da 32 år gammel.

Dette ble den første kryssinga av Grønlands innlandsis. Underveis hadde Dietrichson et uhell da han var blitt etter de andre når han gjorde målinger, og ville ta en snarvei over isen i stedet for å gå rundt en vik. Isen brast da han gikk på ski over isen med kjelken. Han svømte seg i land, men kjelken sto igjen på et isflak. Samuel Balto så det som hendte og hjalp Dietrichson i land. Dietrichson gjorde likevel et forsøk på å berge sleden, men måtte gi opp forsøket i det iskalde vannet, og slukøret kom han på land igjen. 12. oktober kom de fram til den danske kolonien, og Dietrichson skal ha skrevet i sine memoarer:

Mon tro hva folk ville tenke når de ser oss? Skinnmagre, med langt hår, uklipt skjegg, og med tre måneders skitt på kroppen. Vi så nærmest ut som skremmebilder.

Ekspedisjonen rakk ikke siste båten før vinteren lukket adgangen til Grønlands vestkyst, og ekspedisjonen måtte overvintre. I Norge var derfor gledet stor da ekspedisjonsmedlemmene kom til Kristiania 30. mai 1889, og enda større var gleden i Dietrichsons fødeby da Dietrichson ble ført i land i Levanger og ble møtt av salutt og feststemte mennesker.

Dietrichson mottok kapteinsgrad ved hjemkomsten fra Grønland.

Det er den storslagne, egenartede og mektige natur som fengsler en hvad enten man opholder sig på et polarlands golde kyst med den imponerende, ofte faretruende innlandsis i sin umiddelbare nærhet – et sinnbillede på livets alvor – eller man befinner sig ute på havet ved de uoverskuelige drivisvidder over hvilke midnattssolens fortryllende stråleglans, mere purpurfarvet enn noget annet sted, hensetter en i en drømmeverden, gjør sinnet mykt og blødt og stemmer det til høitid og andakt – livets skjønnhet.

0. C. Dietrichson, Polarårboken 1933

Det er livet langt borte fra civilisasjonen som gir en følelsen av å være lovprist for sorger og bekymringer, fra bånd og tvang, man føler sig fri og uavhengig, et liv fullt av spenning, et naturmenneskes lykkelige tilværelse. Det hele en eventyrverden.

0. C. Dietrichson, Polarårboken 1933

Bilder