Forfatter
1915–1966
Fullt navn: Liv Balstad
Liv Balstad ble født 11. juli 1915 og vokste opp i Etnedal som datter av lærer og ordfører Torleiv Hodne og Kari. f. Rime. Liv Balstad var aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Etter krigen giftet hun seg med Håkon Balstad som var sysselmann på Svalbard i perioden 1945–1956, og tilbrakte ni år på øygruppa.
Liv Hodne kom til Svalbard i 1946 som forloveden til den nyutnevnte sysselmannen Håkon Balstad. Dette var rett etter krigen og ikke mange bygninger sto igjen. I de første årene holdt paret til i svenskebrakka (Bergmesterboligen), et stort trekkfullt bygg. Brakka fungerte både som sysselmannsbolig, kontor, telegraf og hotell, bare for å nevne noe. Det var kummerlige forhold og Liv, som også fungerte som ulønnet sekretær for sysselmannen, fikk sin mann til å bedre forholdene både for gruvearbeiderne og seg selv.
Liv Balstad skrev boka «Nord for det øde hav», som handler om tida hun bodde i Longyearbyen. Boka beskriver Svalbards mektige natur, og ikke minst de mange sider ved å bo i et gruvesamfunn. Vi følger et samfunn under gjenoppbygginga der folk lever under svært primitive forhold. Det skjer ulykker, og uventede hendelser og leserne kommer tett inn på andre menneskers skjebner og livsforhold, samtidig som vi følger Liv Balstad gjennom hennes til dels svært personlige beretning. Gjennomgangsfigur er naturlig nok henne og Håkon Balstad. Hennes kjærlighet til både han og til Svalbard skinner igjennom, og boka ble en bestselger da den kom ut, og måtte snart trykkes opp i nytt opplag.
Fridtjof Nansen og Aeroarctic-selskapet 1924–1930
På 1920- tallet ønsket Fridtjof Nansen å fly et tyskbygd luftskip over pol- områdene, fra Europa til Nord-Amerika. I den biografiske litteraturen har dette blitt beskrevet som en polfarers siste forsøk på å nå sitt store mål, Nordpolen. Men biografer glemmer ofte at Nansen var vitenskapsmann hele livet – og hadde store ambisjoner og uløste oppgaver innen oseano- grafien. En stor del av Nansens vitenskapelige virke ble i denne perioden kanalisert inn i det såkalte Aeroarctic- selskapet, hvor Nansen ble utnevnt til første president høsten 1924.