Amerikansk oppdager, flyger og ekspedisjonsleder
1880–1951
Lincoln Ellsworth ble født 12. mai 1880 i Chicago i en velstående gruveeierfamilie. Han fikk tidlig interesse for friluftsliv, og benyttet sin utdannelse innen mineralogi og bergverksdrift til å komme seg ut i felten, blant annet for å stikke ut nye traseer for jernbanestrekninger i Canada. Han gikk fra å være en blek collegegutt til å bli en værbitt friluftsmann. I 1905 fikk han jobb som sjefingeniørassistent ved en gullgruve i Teller i Alaska, og der ble han fasinert av Arktis. Han leste polare bøker, blant annet Fridtjof Nansens bok «Fram over Polhavet», og hans polare interesse økte. Ellsworth tok i 1912–13 kurs i geografisk oppmåling ved Royal Geographical Society i London og fikk mer felterfaring på en ekspedisjon til Death Valley.
Flyutdannelse
Første verdenskrig startet, og i 1916 dro Ellsworth til Frankrike for å verve seg som frivillig, og lærte seg så å fly. Han fikk til sin store skuffelse ikke noen aktiv tjeneste, men jobbet fra et kontor i Paris. Skjebnen ville det sånn at Roald Amundsen kom til Paris, og Ellsworth oppsøkte han og la frem sine ambisjoner om å delta på Roald Amundsens neste ekspedisjon. Det lot seg ikke gjøre i denne omgang.
Nordpolflygning
I 1924 traff Ellsworth Roald Amundsen I New York, hvor Amundsen var på turne for å sikre inntekter til å betale gjelda han hadde opparbeidet, og penger til en ny flyekspedisjon. Ellsworth og hans velstående far (som i utgangspunktet var imot sønnens polare ambisjoner) gikk inn som sponsorer, og sikret dermed en plass til Ellsworth på Amundsens planlagte polflygning med flybåtene N23 og N25 i 1925. Flybåtene la ut fra Kingsbay (Ny-Ålesund) på Svalbard, og Ellsworth var med som navigatør. Målet var å fly til Nordpolen og tilbake igjen. Etter 8 timer i lufta måtte de nødlande på havisen, og det ene flyet ble så ødelagt at de anså det for tapt. De brukte tre og en halv uke på å forberede en rullebane på den ujevne isen, og 15, juni kom de seg alle av gårde med N25 tilbake til Svalbard, hvor de landet på vestsiden av Nordkapp (Svalbard), og ble bragt til Kings Bay med en selfangstskute. I løpet av ferden døde James Ellsworth, faren til Lincoln Ellsworth.
Luftskipet Norge
Lincoln Ellsworth arvet sin fars formue, og sto nå fritt til å disponere den. Han gikk inn som sponsor på Roald Amundsens flygning med luftskipet «Norge» fra Svalbard til Teller i Alaska, en ferd som passerte Nordpolen, og Ellsworth deltok på ferden. De passerte Nordpolen kl. 01:25 den 12. mai, som var på Ellsworth sin fødselsdag, og landet trygt i Teller 72 timer etter avgang fra Svalbard.
Graf Zeppelin
Med sin erfaring fra arktiske strøk, engasjerte Ellsworth seg i andre ekspedisjoner, som rådgiver. Blant annet for Sir Hubert Wilkins, som ville forsøke å nå Nordpolen med ubåten «Nautilus» i 1931. Samme året ble han invitert med som ekspert på Graf Zeppelin luftskipsferd til Novaja Semlja og Frans Josefs Land.
Polare flygninger i Antarktis
Det ble ingen flere ferder til Arktiske strøk etter det, men et kontinent i sør lokket. Sammen med flyger Bernt Balchen foretok Ellsworth en flygning fra Weddelhavet til Rosshavet, og landet på basen Little America ved Hvalbukta. Ellsworth hadde lært seg flyfotografering av Walter Mittelholzer i Zurich i forkant av ekspedisjonen, og der traff han en ung amerikansk dame som han forlovet seg med, Mary Louise Ulmer, som han giftet seg med senere i 1933.
Ellsworth skulle foreta flere dristige flygninger i Antarktis i årene etter, og i 1935–36 fløy han og Hollick Kenyon den til da lengste transatlantiske flygningen på 3700 km fra Weddelhavet til Rosshavet, noe som må betegnes som den mest betydningsfulle flygning som er foretatt i Antarktis. I 1938–39 foretok Ellsworth sin siste flygning i Antarktis, hvor de fløy over det australske kravområdet, hvor de kastet ned det amerikanske flagget og erklærte området for å være amerikansk. Australia motsatte seg kravet.
Nr. 09 Maudheimekspedisjonen til Antarktis 1949–1952
Tre mann omkom. Ett øye ble operert ut med hjemmelagde instrumenter. Utfordringene sto i kø for ekspedisjonsleder John Giæver fra Tromsø. ANTARKTIS FEBRUAR 1950. Skipper Guttorm Jakobsen på ishavsskuta «Norsel» av Tromsø har akkurat klart å nå fram til en slags havn. Isbremmen, der ismassene knekker av i isflak på flerfoldige kvadratkilometer, viser seg å […]
Polaråret 1932–33
Det andre Polaråret kom midt under den økonomiske depresjonen på 1930-tallet. Dette satte sitt preg på den vitenskapelige innsatsen både i Norge og internasjonalt. Som i 1882–83 var også det andre Polaråret et stort internasjonalt geofysisk forskingssamarbeid. Dette var et fagområde der Norge hadde et sterkt vitenskapelig miljø å spille på. De to meste sentrale […]
1925 Roald Amundsen – Lincoln Ellsworths flyekspedisjon
21. mai 1925 starta seks mann med Roald Amundsen i spissen på flytur frå Svalbard mot Nordpolen i to sjøfly, «N24» og «N25». Det blei dramatisk. Då N24 havarerte i isen, måtte alle seks redda seg tilbake i «N25», som var dimensjonert for tre personar. Det tok fleire vekers strev med små dagsrasjonar å rydda ein startbane i drivisen.