Leonie d’Aunet

Leonie d’Aunet ble født 2. juli 1820 i Paris. Hennes foreldre var militæroffiser Auguste François Michel Thévenot d’Aunet, og Henriette Joséphine d’Orémieulx. Leonie tok utdannelse ved Institute Fauvel, og 19 år gammel ble hun kjæreste med maleren François-Auguste Biard (1798–1882)

Ekspedisjonsplanlegging

En tilfeldig samtale på en sammenkomst med venner i Paris skulle bli foranledningen for Leonie d’Aunet store eventyr – Svalbard. Den bereiste franske forskeren Paul Gaimard var til stede på sammenkomsten og berettet om sine reiser, og fortalte at han skulle avgårde tre uker etter for å utforske Nordishavet rundt Grønland og Svalbard. Han ba Leonie d’Aunet om å spørre sin forlovede Biard om han kunne tenke seg å delta på ekspedisjonen som kunstner. Det lovte hun å gjøre, på en betingelse – at hun selv også fikk være med på ekspedisjonen. François-Auguste Biard ble dermed engasjert som kunstner på den franske vitenskapelige Recherche-ekspedisjonen med korvetten «La Recherche», og Leonie fulgte med.

Sammen reiste de nordover gjennom Belgia, Nederland, Danmark, Sverige og Norge via Tromsø til Hammerfest hvor de gikk om bord i «La Recherche» med kurs for Spitsbergen.

Magdalenefjorden

Den 1. september gikk d’Aunet på land i Magdalenefjorden, og beskriver opplevelsen slik:

Jeg så på bakken, som man vanligvis gjør, men jeg burde ha sagt på snø, fordi jeg ikke kunne se den minste delen av jorden.

Hun beskriver også at det har skjedd en temperaturendring, det var blitt mildvær, og sneløsninga hadde begynt. Landskapet var ikke lenger tilfrosset og livløst:

Bølgene slår mot isblokkene og klippene, breene kalver med øredøvende brak, fjellet slår sprekker, isflakene knuses mot hverandre og utløser rene muskett-salver, vinden uler og hvirvler sneen rundt. Det er praktfullt men skremmende som et forvarsel til verdens undergang, aldri har jeg sett eller hørt make til det jeg opplever her, det overgår de villeste fantasier! Det er som å gløtte på døren til en uvirkelig forvirrende verden som på samme tid gir en følelse at redsel og ekstase!

Videre ble hun berørt og oppskaket i møtet med skjeletter etter tidligere hvalfangere som det fantes mye av i området, hele 52 kister talte hun på det forlatte gravstedet. For første gang lengtet hun tilbake dit hun kom fra.

Reisen tilbake til Frankrike gikk via Kåfjord, Kautokeino og Karesuando hvor de bodde hos den kjente presten Læstadius. Paret var tilbake i Paris nesten ett år etter at de reiste avgårde.

Reiseberetning

I reisebeskrivelsen til Leonie d’Aunet ble mange av byene de var innom på tur nordover detaljert beskrevet, både kort historisk bakgrunn og hennes egen opplevelser av stedet. Gjennom d’Aunets skildringer av menneskene hun møtte, natur og omgivelser, kultur og moter, få vi en levende beretning om datidens Norge. Hun skriver og beskriver seg sjøl og situasjoner med humor, og hun støter på folk fra ulike kulturer og samfunnslag. Hun reflekterer også over sitt eget gode liv i møtet med sult og fattigdom.

Bokutgivelse

I 1854 utga d’Aunet boka Voyage d’une Femme au Spitzbergen. Boka kom senere på norske med tittelen «En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1839», og ble svært populær da den ble utgitt. Den har kommet i mange opplag både på originalspråket, i tillegg til utgivelser på en rekke andre språk, og er blitt en klassiker innen reiseskildringer.

Forholdet til Victor Hugo

Biard og d’Aunet giftet seg 23. juli 1840 i Paris, og de fikk to barn sammen. I 1844 søkte Leonie om skilsmisse etter hun hadde innledet et forhold med den kjente franske dikteren Victor Hugo. Biard nektet og hyret spioner som tok de to på fersk gjerning på et hotell i 1845. Det ble en stor skandale, Victor Hugo hadd som nasjonalhelt immunitet og unngikk straff, men Leonie dømmes til fengsel for utroskap. Hun soner to måneder i fengsel, deretter flyttes hun til et kloster. Forholdet til Victor Hugo fortsatte til han ble landsforvist etter Napoleons statskupp i 1851. De beholdt kontakten via brev og Léonie ble venn med Victor Hugos kone Adèle, som hjalp henne med å få reiseskildringer publisert. I 1855 ble ekteskapet med d’Aunet annullert. Victor Hugo betalte underholdning for begge barna fra ekteskapet med Biard frem til sin død.

Etter skilsmissen livnærte Leonie d’Aunet seg som forfatter av romaner og skuespill. Hun døde i Paris i 1879.