Johan Adrian Jacobsen

Oppdagelsesreisende, kaptein og etnograf

1853–1947

Johan Adrian Jacobsen ble født på Risøy (Tromsøysund) 9.10.1853, og fikk etter hvert 11 søsken. Han gikk på navigasjonsskolen i Tromsø i 1869 og gikk til sjøs som 13-åring. Som 16-åring førte han skip da han ble skipper på sin fars fartøy i Ishavet.

I årene 186774 jobbet han ombord i fangstfartøy langs kystene av Finnmark, Spitsbergen og Murmansk. I 1874 dro han til sjøs og havnet i Hamburg, via Chile.

Framvisning av urbefolkning

I 1877 ble han engasjert av lederen for den zoologiske hagen i Berlin, dyretemmeren Carl Hagenbeck, til å frakte en inuittfamilie, samt diverse gjenstander fra Grønland til Hamburg, og til å reise omkring i Europa på turné med denne familien i 8 måneder. Inuittene hadde tilpasningsproblemer da de kom tilbake til Grønland, og de danske myndighetene ville ikke ha noen gjentakelse av slike prosjekt.

Hagenbeck hadde imidlertid stor suksess med å vise fram inuittene og fikk Jacobsen til å dra til Norge for å hente en samefamilie som ble vist fram på verdensutstillinga i Paris i 1878, og som så ble sendt på turné. I 1880 reiste Jacobsen tilbake til Grønland og fikk etter mye motgang med seg en ny gruppe inuitter, men i løpet av denne turneen døde hele gruppa av kopper.

I løpet av disse åra hos Hagenbeck utdanna Jacobsen seg som etnografisk samler. Han reiste rundt i verden på lange ekspedisjoner og samla etnografiske gjenstander, sjeldne dyr og engasjerte mennesker med urfolksbakgrunn.

For Museum für Völkerkunde i Berlin foretok Jacobsen tre store reiser:

  • 1881–1883 til nordvest-Amerika 
  • 1884–1885 til Russland, Sibir, Sakhalin, Mandsjuria, Korea, Japan og Nord-Amerika 
  • 1887–1888 til Det Indiske hav, han besøkte øyene mellom Java, Australia og Ny-Guinea.

Jacobsen gikk ikke av veien for å stjele hodeskaller og skjelettrester fra gravplasser. En gang han hadde gjort dette ved Yukonelva, reagerte den lokale ingalik-stammen sterkt. Adrian og følget fant det tryggest å rømme nedover elva.

Han publiserte både bøker og vitenskapelige artikler om sine oppdagelsesreiser. Etter noen år som restauranteier i Berlin dro Jacobsen i 1907 tilbake til sin gamle venn Hagenbeck i Hamburg. 1923 og 1924 ledet Jacobsen jakt- og vitenskapelige ekspedisjoner til Ishavet.

Jacobsen foretok også forskerreiser til Patagonia og Sørishavet. Tromsø Museum og Etnografisk Museum i Oslo har nytt godt av hans samlinger. Etter et langt liv i tysk tjeneste døde han heime på Risøy.

Nyheten om min tilstedeværelse hadde spredt seg fort. Stadig strømmet det folk inn for å beglo meg, en hvit mann, med hvit hud overalt! Om igjen og om igjen måtte jeg vise fram armer og bein. Jeg ble betraktet med den største ærefrykt eller omtrent som et underlig dyr.

Gjennom ishav og villmarker, s.95